Studiebarometeret: Disse studiene imponerer mest på UiT

Studiebarometeret er en stor, nasjonal spørreundersøkelse som kartlegger hvordan studenter opplever kvaliteten på studieprogrammene sine ved norske universiteter, høyskoler og fagskoler. 

Undersøkelsen viser at det er tre studier som gjør det særskilt bra: 

• Arkeologi i Tromsø
• Erfaringsbasert master i ledelse i Harstad 
• Bevegelige bilder i Kabelvåg 

– Disse får toppskår takket være dedikerte ansatte, studentaktive læringsformer og gode læringsmiljø, så all ære til fagmiljøene i Kabelvåg, Harstad og Tromsø, sier Rikke Gjærum, prorektor for utdanning ved UiT.

Arkeologi har toppet listen flere år og har tidligere fått utdanningsprisen ved UiT.  

– Arkeologimiljøet fikk udanningsprisen fordi de har variasjon i undervisningsmetoder og vurderingsformer, inkluderer studentene i forskningsaktivitet, bruker ny teknologi og har godt samarbeid internt og eksternt, forteller Gjerum.  

De fleste studenter møter opp på campus 

Det er gledelig å se i studiebarometeret at over halvparten av studentene er på campus fem dager i uken. 

Det er et mål for UiT å ha levende campus og tilby gode arenaer for fag-sosialt læringsmiljø. 

Vilde Hveem, leder for studentparlamentet, er glad for at så mange studenter bruker campus aktivt når de har fysisk undervisning.  

– Det er noe vi også merker i hverdagen. Det er mer liv på campus, flere studenter på lesesaler og mer aktivitet generelt, sier Hveem.  

Studentparlamentet samarbeider tett med UiT ledelsen og sammen skal de fortsette å utvikle områdene på campus, slik at de kan brukes som både arbeidsplasser og sosiale møteplasser på tvers av studier og fagmiljø.  

Bruk av KI har økt blant studentene 

Bruken av KI har økt blant studentene, bortsett fra generering av tekst. 

Rundt halvparten av studentene oppgir at de bruker KI i sentrale deler av studietilværelsen, som å forklare pensum, som diskusjonspartner for oppgaver, oppsummering av eksisterende tekst og kvalitetssikring av eget arbeid. 

En liten andel av studentene, mellom syv og ni prosent, oppgir at de bruker KI til generering av tekst, lyd, bilde eller video. Noe som kan tyde på at flesteparten er bevisste på at KI er et verktøy og ikke en erstatning.   

– Jeg er veldig glad for at de fleste av av UiT-studentene, ifølge undersøkelsen, ser ut til å ha utviklet bedre KI-dannelse. Det kan se ut til at de dropper snarveier og ikke ukritisk lar KI gjøre jobben slik at læringsprosessen blir svekket, sier Gjærum.  

Retningslinjer for bruk av KI 

Ett nytt spørsmål for året i Studiebarometeret er  om UiT har tydelige retningslinjer for bruk av KI.

54 prosent av studentene mener retningslinjene er tydelige, menst 46 prosent av studentene i varierende grad mener det kan bli bedre.

Likevel gjør UiT det litt bedre sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. 

UiT har i 2025-26 et stort utviklingsprosjekt på «Nye vurderingsformer» og utvikler nå en KI-ambisjon. Både ansatte og studenter jobber sammen for å bidra til økt klargjøring, trygghet og kritisk holdning. 

Opplæring i bruk av KI-verktøy 

Når det kommer til opplæring i bruk av KI-verktøy på de ulike studieprogrammene og ved institusjonene har UiT en vei å gå.

Spørsmålet fikk den aller laveste skåren i årets studiebarometer. Dette samsvarer med en generell trend nasjonalt der studenter i hele landet etterlyser bedre opplæring i bruk av KI-verktøy.  

– Det forstår jeg veldig godt. Vi må huske at selv om teknologien utvikles fort, så ligger UiT i front både på KI-forskning og på utdanningsutvikling i en digital transformasjon. Mye er ennå ugjort, men vi har kraft og fart, og resultatene begynner å komme, sier Gjærum.  

Ledelsen ved UiT ønsker tilbakemeldinger fra studentene velkomne. 

– Nå har studentene talt, og vi lytter. Studiebarometeret er en viktig undersøkelse for oss. Både ris og ros tas på største alvor, sier Gjærum.  

Studiebarometeret