Slik kan naturen bli tilgjengelig for flere barn med funksjonsnedsettelser

Å tilbringe tid i naturen gir bedre fysisk og psykisk helse, og nærnatur har stor betydning for barns livskvalitet. Samtidig har flere undersøkelser har vist at barn og unge er stadig mindre ute. Barn med funksjonsnedsettelse er enda mindre ute i naturen, både i lek og organiserte friluftsaktiviteter. Det er ikke bare fysiske barrierer og praktiske utfordringer som hindrer deltakelsen, men også blant annet holdninger, mangel på informasjon og systembarrierer.

Dette er kartlagt gjennom forskningsprosjektet Planet4B, hvor Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) har samarbeidet med Sunnaasstiftelsen, Den Norske Turistforeninge (DNT) og et kompetansenettverk av unge personer med funksjonsnedsettelse og foreldre til barn med funksjonsnedsettelse. 
Gjennom prosjektet har NINA og OOF på ulike måter gjort et dypdykk i en rekke friluftsaktiviteter for barn og unge med funksjonsnedsettelser for bedre å forstå barrierer og muligheter for deltakelse. Resultatene fra prosjektet er samlet i temaheftet «Natur for alle. Hva må til for å gi barn og unge med funksjonsnedsettelser tilgang til gode naturopplevelser?» 

– Vi ser at holdningene og tryggheten til de som skal ta barna med ut har stor påvirkning på barnas faktiske tilgang til naturopplevelser. Usikkerhet og tanker om perfekt universell utforming kan føre til raske «nei»-svar der små tilpasninger kunne vært nok for å gi gode natur- og friluftslivsopplevelser, sier Helene Figari, seniorforsker i NINA.

Mangel på informasjon blir også løftet fram som en viktig barriere. Det handler om informasjon om tilgjengelighet, for eksempel om framkommelighet og tilgang til parkering og toalett, om organisert friluftstilbud og tilgangen på hjelpemidler.

Andre barrierer er knyttet til lover og regler for bruk av motoriserte hjelpemidler i utmark, eller praktiske utfordringer som økonomi. Det gjelder bedre og mer forutsigbare rammevilkår for organisasjonene som skal utvikle og drifte et fritidstilbud. I tillegg handler det om kostnader og tilgang på transport, utstyr og assistanse for den enkelte.

Bedre flyt av kunnskap og økt samhandling mellom organisasjoner for funksjonsnedsatte, helsesektoren og friluftsorganisasjoner vil være et viktig skritt for å legge til rette for inkludering i organiserte aktiviteter.  

Erfaringene fra prosjektet viser at det er en tydelig vilje i friluftsorganisasjonene til å gjøre noe.

– Siden det er så mange ulike typer barrierer, må det jobbes på flere fronter for å gi barn og unge enklere tilgang til friluftsaktiviteter. Det krever politisk vilje, tydelige mål og sammensatte og målretta tiltak, sier Reidun Bolsø, generalsekretær i OOF.

Mange muligheter for bedre tilrettelegging og inkludering

Kompetansenettverket av unge personer med funksjonsnedsettelse og foreldre til barn med funksjonsnedsettelse trakk blant annet fram mentorordninger som et godt tiltak for å styrke kompetanse og mestringsfølelse både blant deltakere og arrangører. Et slikt eksempel er Sunnaasstiftelsens mentorordning. Gjennom den får personer med funksjonsnedsettelse tildelt en mentor som er en person med ervervet funksjonsnedsettelse, som har trent seg opp fysisk og psykisk og tilpasset seg en ny livssituasjon.

Kompetansenettverket etterlyste dessuten en informasjonsportal eller nettside for å navigere i tilbud, støttesystemer, regelverk og tilgjengeligheten til ulike friluftsområder. 

– For å legge til rette for at barn og unge med funksjonsnedsettelser inkluderes i friluftsaktiviteter, ser vi at er det nødvendig med en kombinasjon av praktisk støtte, kulturendring og hjelp til å finne fram til tilbud og i velferdssystemet. Tverrfaglig samarbeid er en nøkkelfaktor for å etablere og styrke et inkluderende tilbud for barn og unge med funksjonsnedsettelser, sier Yennie Bredin, forsker i NINA og prosjektleder i Planet4B.

Er lite inkludert i kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i kommunene

I forbindelse med prosjektet gjennomførte NINA og OOF en spørreundersøkelse og intervjuer for å få innblikk i hvordan kommunen har arbeidet med å kartlegge og verdsette sine friluftslivsområder.

Undersøkelsen viser at kommunene ikke har hatt spesielt fokus på å innhente data om barn og unge med funksjonsnedsettelser sin bruk av friluftslivsområder. Personer med funksjonsnedsettelser og deres interesseorganisasjoner har i liten grad vært systematisk involvert i utarbeidelsen av kunnskapsgrunnlaget. Friluftslivsområdene er heller ikke systematisk kartlagt ut fra grad av universell utforming i de ulike kommunene. 

– Det er stort potensial for å heve kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget ved å sørge for at barn, unge og personer med funksjonsnedsettelser sine interesser blir bedre ivaretatt. Hvis grad av tilrettelegging og egnethet for enkelte grupper ikke er godt nok kartlagt, vil ikke kunnskapsgrunnlaget bidra til at deres interesser blir kjent og ivaretatt i framtidige planprosesser, sier David Barton, seniorforsker i NINA.

Tilrettelegging kommer mange grupper til gode

– Vi ønsker å ta vare på naturen samtidig som vi ønsker at flere skal ta naturen aktivt i bruk. Det er en krevende balanseøvelse å tilrettelegge godt for alle, i alle sesonger. Ferdselen må kanaliseres klokt og tilretteleggingen må være naturvennlig og skånsom. Ikke minst må det gjøres gode vurderinger av hvor det bør tilrettelegges og ikke, på hvilken måte og for hvem. Dette krever god behovsforståelse, helhetlig tilnærming og nødvendige avveininger mellom ulike hensyn, sier Bolsø.

FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne stiller krav til hvordan medlemslandene skal legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne kan få oppfylt menneskerettighetene.

– Dette handler om å sette universell utforming ut i praksis, også i områder hvor vi skal ta vare på landskap og naturverdier. Når vi legger til rette for personer med funksjonsnedsettelser, legger vi samtidig til rette for mange andre – som eldre og personer med barnevogn, eller andre som trenger en trygg og tilgjengelig adkomst til naturen. God tilrettelegging gir flere mulighet til å bruke friluftsområdene, men å velge “riktig tilrettelegging på riktig sted” fordrer kunnskap og strategisk prioritering, avslutter Reidun Bolsø.

Les temaheftet: «Natur for alle. Hva må til for å gi barn og unge med funksjonsnedsettelser tilgang til gode naturopplevelser?»

Kontaktpersoner: 

NINA: Yennie Bredin, forsker og prosjektleder i Planet4B
OOF: Reidun Bolsø, Generalsekretær i OOF: reidun.oof@friluftsrad.no / 959 71 990