Fem kartverktøy for klima- og naturvenleg arealplanlegging

To viktige stortingsmeldingar vart vedtekne i 2025: Naturmeldinga og Klimameldinga. Begge understrekar tydinga av detaljerte kartdata for å nå nasjonale mål for klima og natur. Kommunar og fylke skal òg halde god oversikt over endringar i arealbruk ved å innføra såkalla arealrekneskap. Krava til klima- og naturomsyn i arealplanlegginga vert stadig strengare.

Samtidig har mange kommunar strevd med å få oversikt over konsekvensane av nedbygging. Ein av årsakene er at viktige datasett har vore spreidde og lite tilgjengelege. Dette er bakteppet for at NIBIO i samarbeid med fleire andre statlege aktørar har utvikla nye, landsdekkjande verktøy for arealanalyse, grønt‑ og gråstruktur, klimagassutslepp og naturskog.

Nasjonalt grunnkart for arealanalyse – felles faktagrunnlag for heile landet

Nasjonalt grunnkart for arealanalyse er ei samanstilling av dei viktigaste offentlege datasetta for arealinformasjon i Noreg. Kartet inneheld òg ei inndeling i økosystem. Grunnkartet byggjer på data frå det offentlege kartgrunnlaget (DOK), og kombinerer desse i eitt felles datasett. Den første årsversjonen for 2025 er no lansert som WMS‑teneste på Geonorge, og gjev eit heilskapleg oversyn over areal i både by og land.

Kartet er utvikla i eit samarbeid mellom NIBIO, Kartverket, Miljødirektoratet og SSB, og med omfattande brukarmedverknad. Kartet gir kommunar, fylke og statlege etatar eit felles kunnskapsgrunnlag for arealanalyse og arealrekneskap. Kunnskapen kan koplast til arealplanar og brukast til å vurdere konsekvensar av ny utbygging for både natur og klima.

Eit felles løft for betre arealkunnskap

Felles for dei fem verktøya er at dei gir kommunar, fylke og styresmakter betre oversikt over kva vi har av arealressursar, korleis vi brukar dei, og kva konsekvensar nye inngrep kan få for både klima og natur. Nasjonalt grunnkart for arealanalyse, FKB‑Grønnstruktur, kart over grå areal, klimagasskalkulatoren og naturskogkartet er alle førsteversjonar som skal vidareutviklast i dialog med brukarane, men dei gir allereie no eit langt betre utgangspunkt for å nå dei nye klima‑ og naturmåla som Stortinget har vedteke.