Dødelighetsstatistikken skjuler store tap i norsk lakseoppdrett

Fiskehelserapporten 2025 fra Veterinærinstituttet viser til redusert dødelighet i norsk lakseoppdrett. Dyrevernalliansen mener denne fremstillingen gir et misvisende bilde av situasjonen for fiskevelferden. 

Når flere fisk registreres som «annet» i stedet for døde, kan dødelighetsprosenten gå ned selv om like mange eller flere fisk går tapt.

Dødelighetsprosenten som brukes i rapporten er basert på fisk rapportert som dødfisk, og inkluderer ikke alle fisk som går tapt i produksjonen. Samtidig har andelen tap som føres i kategorien «annet» økt betydelig over tid. Dette innebærer at en stadig større del av tapene faller utenfor dødelighetsstatistikken. 

Dødelighetsstatistikken utelater store tap

Når tap i økende grad klassifiseres som «annet» i stedet for dødelighet, vil dødelighetsprosenten kunne gå ned uten at færre fisk faktisk går tapt. Endringer i registreringspraksis kan dermed fremstå som forbedret fiskevelferd, selv om det totale tapet er uendret eller økende. 

– Å omtale dette som redusert dødelighet gir et for positivt bilde av utviklingen. Det er totalsummen av fisk som går tapt før slakt som er relevant for å vurdere fiskevelferd, ikke bare den andelen som registreres som dødfisk, sier fagleder Susanna Lybæk i Dyrevernalliansen. 

Får betydning for politiske beslutninger 

Dyrevernalliansen advarer mot å gjenta næringens påstand om synkende dødelighet uten samtidig å synliggjøre utviklingen i totale tap. En slik fremstilling kan svekke både den faglige presisjonen og den offentlige forståelsen av velferdsutfordringene i oppdrettsnæringen. 

Dette er særlig alvorlig i en situasjon der tapstall er i ferd med å få økt politisk betydning. Både forslag om tapsavgift og arbeidet med endringer i regelverk for akvakultur bygger på antakelser om omfanget av tap og dødelighet i næringen. 

Ber om mer presis dokumentering

– Når regelverk for fiskevelferd skal utformes, er det avgjørende at beslutningstakere og offentligheten får et korrekt og helhetlig bilde av situasjonen. Da må totale tap være utgangspunktet, ikke bare dødelighet slik den i dag defineres, forklarer Lybæk. 

Dyrevernalliansen etterlyser derfor større presisjon i offentlig omtale av dødelighet og velferd, og at både forskningsmiljøer og myndigheter i større grad legger totale tap til grunn i sine vurderinger.