Tettere samarbeid om helseteknologi

Institutt for data- og elektroteknologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) har nylig forlenget, og forsterket, samarbeidet med Laerdal Medical. To nye avtaler er signert for de neste tre årene. Til sammen bidrar Laerdal med 3 millioner kroner til forskning innen helseteknologi.

Ett av prosjektene som nyter godt av samarbeidsavtalen, er «AI in Chain of Survival». Øyvind Meinich-Bache, førsteamanuensis II ved UiS og seniorforsker ved Laerdal Medical, er en av forskerne som jobber på prosjektet, som dreier seg om kunstig intelligens og akuttmedisinsk kommunikasjon.

De første minuttene er kritiske

Analyse av ord, stemmeføring og emosjonell tilstand til de som ringer et nødnummer skal bidra til å hjelpe operatørene med å identifisere medisinske nødsituasjoner mer presist. Målet er at det skal bli enklere for operatørene å veilede og gi livreddende hjelp i stressede situasjoner.

– Forskning viser at vi har størst mulighet til å redde liv de første minuttene, altså før ambulansepersonell ankommer stedet. Kommunikasjonen mellom innringer og de som jobber ved alarmsentralene spiller en svært viktig rolle, sier Meinich-Bache.

De akuttmedisinske kommunikasjonssentralene mottar stadig flere anrop. Samtidig har det blitt mer vanlig at innringerne bruker videoanrop. Dermed har de ansatte ved alarmsentralen mer å være oppmerksomme på. De skal tolke både det som sies og det de ser på skjermen.

– Vi bruker tale-til-tekst for å forstå hva som blir sagt, og bildeanalyse av videostrømmen fra innringerens telefon. Systemet tolker pasientens symptomer, og gir medisinske råd basert på protokollen operatørene bruker. Dette betyr at den som mottar samtalen kan fokusere mer på innringeren og dialogen. Det blir enklere å ta avgjørelser om hva som haster, og hva slags hjelp som skal gis, avslutter Meinich-Bache.

Språk og Alzheimers

«AI in Chain of Survival» er bare ett av prosjektene som dekkes av den nye samarbeidsavtalen. Et annet prosjekt som delfinansieres av avtalen ledes av Mina Farmanbar, førsteamanuensis i datateknologi. Hun forsker på hvordan vi ved hjelp av kunstig intelligens og tale- og språkteknologi kan oppdage symptomer på Alzheimers tidligere.

– I prosjektet vårt undersøkte vi et bredt spekter av språklige trekk på tvers av flere språk. En av utfordringene er flerspråklig deteksjon av Alzheimers. Denne utfordringen har banet vei for ny forskning, både språkspesifikke tilnærminger og metoder som forbedrer modellen. Nå utvider vi KI-modellene ved å innlemme emosjonell tilstand og såkalte prosodiske trekk for å utforske hvordan det kan skille Alzheimers-pasienter fra friske kontrollpersoner, sier Farmanbar.

Prosodiske trekk er talens rytme, melodi og trykk. Disse trekkene er ikke knyttet til enkeltlyder, men til stavelser, ord og setninger.

Forskere ved UiS og Laerdal Medical skal også se nærmere på kunstig intelligens og empatisk kommunikasjon mellom pasient og helsearbeider, og signalbehandling til støtte ved stabilisering av nyfødte med pustevansker. Samarbeidet omfatter også forskning på maskinlæring for å modellere pasientrespons ved gjenoppliving.