De mest spennende arkeologiske funnene i Rogaland i år

I år har arkeologene oppdaget nye ting gjennom forskningsresultater, i felt og gjennom analyseresultater. 

– Vi har dyktige forskere i verdensklasse, og noen av de mest spennende funnene i år er gjort gjennom banebrytende forskningsresultater, sier museumsdirektør Kristin Armstrong-Oma ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. 

Her er årets liste over topp fem arkeologiske funn i Rogaland i år:

1.      Slik var vikingenes forsvarssystem

Vikinger forbindes ofte med angrep, aggresjon og spredning av frykt i Europa. Men de var også alltid beredt på herjinger og krig i hjemlandet, viser et nytt forskningsprosjekt. For første gang er vikingenes system for farevarsling kartlagt mer systematisk. Førsteamanuensis i arkeologi, Marie Ødegaard, har ledet forskningsprosjektet.

– Vikingene hadde et omfattende varslingssystem for å beskytte seg mot fiender og inntrengere. Beredskapssystemet besto av varsling med veter; signalbål som ble reist og tent på høye posisjoner i landskapet, sier Ødegaard.

Vetene stod oftest nær kysten, for effektivt å varsle om angrep over store avstander. Varselsbålene ble tent ved angrep og krig, og alarmerte befolkningen om at en fiendehær var på vei. Når vetene brant, måtte folk mobilisere til forsvar og få krigsskipene på sjøen.

–I mai undersøkte arkeologene tre slike veter, eller signalbål, i Vestland. Her fant vi vakthuset på Veten på Atløyna, som vi fikk datert til slutten av vikingtiden. Det er bare ni veter totalt av minst 330 som kan gå tilbake til vikingtid som er datert i Norge, og det finnes ikke tilsvarende i Danmark og Sverige, sier Ødegaard.

Les mer: Slik var vikingenes forsvarssystem

2.      Nye funn endrer Stavanger domkirkes historie

Restaureringen av Stavanger domkirke har avdekket mange av den 900 år gamle katedralens hemmeligheter. Fram til i dag har man trodd at koret i Stavanger domkirke, som er den delen av kirken der alteret står, brant ned i bybrannen som herjet i 1272, for så å bli bygd opp i gotisk stil etter brannen. Men nå viser radiokarbondatering av innsiden av veggene i Stavanger domkirke at katedralens historie må skrives om.

– Bybrannen rammet ikke koret. Ombyggingen i gotisk stil skjedde allerede mye tidligere, sier kulturminneforsker Bettina Ebert.

Dette viser at kirken på et tidligere tidspunkt har hatt mer makt, innflytelse og penger enn forskere og historikere har vært klar over.

Les mer: Nye funn endrer Stavanger domkirkes historie

3.      Et stort langhus fra vikingtid i Stavanger

Arkeologene har hatt en stor utgraving i bydelen Tasta i Stavanger denne høsten, i forbindelse med veiutbygging. Der oppdaget de et nærmere 40 meter langt hus fra vikingtid, med mange godt bevarte bygningsdetaljer.

Langhuset har hatt en kompleks indre struktur med flere rom, som ser ut til å ha hatt forskjellige funksjoner. Det har vært omgitt av en rekke andre, mindre bygg, som har endret seg mye over tid, mens langhuset derimot har stått uforandret i flere hundre år.

Arkeologene tror derfor ikke at huset har tilhørt en familie, men heller har hatt en slags seremoniell funksjon, og vært viktig for menneskene som levde i området.

–I en grop midt inne i huset ble det funnet rester av en hestekjeve med tenner, som vitner om en hedensk ofring, sier arkeolog Even Bjørdal.

Hesteofring var en viktig del av vikingtidens tradisjon, og hesten hadde stor symbolsk makt. Såpass stor makt, at det ble helt ulovlig å spise hest da kristendommen kom til landet.

Arkeolog Volker Demuth forteller at de også fant en rekke artefakter inne i huset.

– Deler av gryter, spinnehjul til å spinne ull på og vevlodd, noe som tyder på at dette var et hus med mange funksjoner, sier Demuth.

Les arkeologenes oppdateringer fra felt her.

4.    Unik mynt fra den siste vikingkongen i Norge

En vårdag i april går Morten Eek fra Rygene detektorklubb sammen med andre fra klubben noen søkerunder på et jorde ved Utstein kloster. Plutselig piper det i metallsøkeren – men det var dessverre bare en litt skitten knapp. «Knappen» blir lagt vekk, og først tatt opp igjen noen måneder senere. Da oppdager han at den ene siden ser blank ut, og har et tydelig motiv av et kors.  

– Det skulle vise seg at det han fant, aldri tidligere er blitt funnet på norsk jord, sier arkeolog Linn Eikje Ramberg. 

Magnus Berrføtt omtales ofte som den siste vikingkongen i Norge, og styrte landet fra 1093 til 1103. Han la en betydelig innsats ned i å utvide Norges territorier til å også omfatte Vesterhavsøyene og deler av Irland. Dette klarte han lang på vei, men på reisen hjem etter sin andre hærferd i Irland ble han drept i et bakholdsangrep.

Magnus Berrføtt gjennomførte i begynnelsen av sin regjeringstid en myntreform hvor han halverte myntenes vekt, og ved å beholde mengden sølv, doblet deres sølvprosent. Og det var nettopp en av hans mynter, en tusen år gammel sølvmynt med motiv av en griff – en blanding av en løve og en rovfugl, som ble funnet ved Utstein denne våren. Alt i alt kjenner vi rundt 100 mynter slått under Magnus Berrføtt, fordelt på tolv funn – kun 12 av de er funnet i dagens Norge, men ingen med dette motivet.  

Les mer: Unik mynt fra Magnus Berrføtt

5.      Kvinneskjelett vitner om et hardt liv - bar bører med tennene

Det har vært flere utgravinger i og rundt Stavanger domkirke i forbindelse med restaureringen av kirken fram til i år. Flere av skjelettene som ble funnet i fjor, har arkeologene nå fått tilbake DNA-analysene av. Ett av skjelettene fra middelalderen vekker oppsikt. 

 – Kvinnen døde allerede i 30-40-års-alderen. Hun hadde alvorlig leddslitasje i nakke og rykk, og ekstrem slitasje i korsryggen, bekkenet og hoftene. Noen steder var leddflaten helt nedslitt og polert – det beskyttende vevet var borte, sier arkeolog og skjelettekspert Sean Denham ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Skadene kvinnen har viser at det må ha vært smertefullt å bevege seg. I tillegg viste tennene noe uvanlig: De øverste jekslene var på begge sider slitt nesten ned til roten, mens de andre tennene var langt mindre slitt. Det tyder på at hun brukte tennene som verktøy i arbeidet sitt.

Alt peker mot et liv med hardt fysisk arbeid. Hun bar sannsynligvis tunge bører hver dag – kanskje på ryggen, med en reim eller tau mellom tennene for å stabilisere vekten.

–Det forklarer også belastningen på nakke, rygg og knær, sier Denham. 

Se våre mest spennende arkeologiske funn de siste årene:

De ti mest spennende arkeologiske funnene i Rogaland i 2024

De ti mest spennende arkeologiske funnene i Rogaland i 2023