Nordmenn bruker mer legemidler enn noen gang

Det viser tall fra Apotekenes bransjestatistikk, Apostat.

De siste fem årene har forbruket av reseptlegemidler pr person økt med tre til fire prosent årlig. Siden 2015 har legemiddelbruken pr person økt med 30 prosent.  

Vi blir stadig eldre

Fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen mener det er flere forklaringer på den økende legemiddelbruken. Demografiske endringer er en viktig årsak. Siden 2015 har antallet personer over 70 år økt med 206 000, og denne aldersgruppen har et vesentlig høyere legemiddelforbruk enn yngre.

– At vi i gjennomsnitt bruker 30 prosent mer legemidler pr person enn for ti år siden, kan virke mye. Men effektive legemidler er en viktig årsak til at befolkningen blir stadig eldre, og at veldig mange kan leve gode liv også med sykdom, sier Andresen.

Hun mener samfunnet må være forberedt på at legemiddelbruken vil fortsette å øke de kommende årene, i lys av at vi nå er i starten av den såkalte eldrebølgen.

Mange nye legemidler

– Med flere og mer legemidler pr innbygger, blir det enda viktigere å sikre at pasientene bruker legemidlene riktig. Apotekene må få mulighet til å gi mer veiledning, følge opp praktisk bruk og vurdere uheldige legemiddelkombinasjoner, mener Andresen.  

Det bør også legges til rette for mer og bedre samarbeid med legene som forskriver legemidlene. Digital dialog er ett eksempel.

– Det kommer også stadig nye legemidler på markedet, inkludert produkter som brukes av veldig mange, som bidrar til økt bruk, forklarer Andresen.

Hun trekker fram semaglutid (Ozempic og Wegovy) som et eksempel. Legemidlet kom i 2024 inn blant de ti mest brukte legemidlene i Norge, målt i definerte døgndoser (ddd).

De ti mest brukte legemidlene

Atorvastatin er det mest bruke legemiddelet i Norge. Det kolesterolsenkende legemiddelet har hatt økende salg i mange år. Også fra 2024 til 2025 øker salget, og legemidlet befester posisjonen som det klart mest brukte i Norge.

To av legemidlene på topp 10-listen er blodtrykkssenkere (kandesartan og amplodipin). De øvrige legemidlene på listen i 2025 brukes for blodproppforebygging (acetylsalicylsyre), mot feber og smerter (paracetamol), D-vitaminmangel (kolekalsiferol), allergi (desloratadin), folatmangel (folsyre), halsbrann (pantoprazol) og diabetes 2/overvekt (semaglutid).

Se topp 10-listen her.

Bruker reseptlegemidler for 41 milliarder kroner

I 2025 ble det omsatt reseptpliktige legemidler for 41,1 milliarder kroner i apotekene. Det er en økning på 4,9 prosent fra året før.  Totalt antall døgndoser økte med 4,1 prosent.

I gjennomsnitt brukte hver innbygger reseptpliktige legemidler for 7 400 kroner. Staten betaler litt under tre fjerdedeler av legemiddelutgiftene gjennom blåreseptordningen og sykehusfinansierte legemidler.

I tillegg ble det handlet reseptfrie legemidler i apotek for 740 kroner pr innbygger.

På toppen av listen over legemidlene med høyest omsetning i blåreseptordningen, ligger det antitrombotiske legemidlet apiksaban (Eliquis), som hindrer blodpropp. Dette ble omsatt for 1 243 millioner kroner. På plassen etter kommer semaglutid (Ozempic), som hadde en omsetning på 902 millioner kroner.

Wegovy og Mounjaro på hvitresept-toppen

Av reseptlegemidlene på hvit resept (der pasienten betaler hele beløpet), er vektreduksjonslegemiddelet semaglutid (Wegovy) på topp, med en omsetning på 2 217 millioner kroner. På plassen bak følger tirzepatid (Mounjaro) med en omsetning på 354 millioner kroner. Dette er også et såkalt slankemiddel. Salget av disse to legemidlene økte med nesten 600 mill. kroner fra 2024 til 2025.

Det er også en økning i hvitreseptsalget av vaksiner, særlig vaksine mot helvetesild som øker fra 47 til 180 millioner kroner.