Tre personer druknet i januar

Tre menn omkom i drukningsulykker i Norge i januar:

• Vestfold: En mann i 80-årene antatt død etter å ha falt i en elv i Larvik kommune.
• Troms: En mann i slutten av tenårene ble funnet omkommet i sjøen i Tromsø kommune. 
• Vestland: En mann i 60-årene omkom på sykehus etter å ha falt i sjøen fra en brygge i Bergen sentrum.

– Dette er tragiske hendelser, og en påminnelse om hvor sårbare vi er vinterstid, sier Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet.

Egensikkerhet og kaldtvannsvett

Ser man på vintermånedene de siste fem årene, skjedde nær fire av ti drukningsulykker etter fall fra land. Omtrent én av fire ulykker var fra fritidsbåt, ofte i overgangen mellom båt og brygge.

Rundt én av ti omkom etter ulykker fra yrkesfartøy, og én av ti etter fall gjennom isen. Samtidig viser tallene at halvparten av de omkomne var 61 år eller eldre, og at om lag 75 prosent var alene da ulykken inntraff. Dette understreker hvor avgjørende egensikkerhet er vinterstid – enten man ferdes langs land, på isen eller i båt – og hvordan selv små feil kan få alvorlige konsekvenser dersom man er alene og faller i kaldt vann. 

– Om du for eksempel skal sjekke båten etter uvær eller snøfall, anbefaler vi å bruke flyteplagg og å være sammen med noen. Det er glatt på brygger og kaikanter, og lett å skli og falle i sjøen, sier Krangnes.

Når en person faller i kaldt vann, reagerer kroppen med kaldtvannssjokk. Man gisper etter luft og begynner å hyperventilere, noe som øker faren for drukning.

– I Norge er vannet kaldt store deler av året. Faller du i kaldt vann, er det viktig å forsøke å beholde roen. Legg deg bakover og flyt med nese og munn over vann til du får kontroll på pusten. Kaldtvannssjokk går vanligvis over etter rundt ett minutt, sier Krangnes.

Mange reddes etter fall gjennom isen

Isen har lagt seg på vannene mange steder i landet, og enkelte steder er det også sjøis. Denne vinteren har det vært flere hendelser der personer har blitt reddet, eller har reddet seg selv, etter å ha gått gjennom isen.

– Det viser at kunnskap, riktig utstyr og raske valg kan redde liv. Kunnskap, redskap og selskap er gode stikkord for ferdsel på isen, sier Krangnes.

Redningsselskapet anbefaler å sjekke isforholdene lokalt og å ta med sikkerhetsutstyr som ispigger, kasteline og mobiltelefon i vanntett pose. Et ekstra skift med varmt tøy i sekk kan også være avgjørende dersom du blir våt og kommer deg opp igjen.

Trygg fisker: sikkerhet i fokus under skreifisket

Samtidig som vinteren gir økt risiko for drukningsulykker generelt, er også skreifisket i nord i full gang. Fiskeryrket er Norges farligste yrke, og vinterfiske i kaldt og krevende farvann gir liten margin for feil.

– Nettopp derfor har vi lansert Trygg fisker-kampanjen, som handler om de enkle, men livsviktige grepene som kan bidra til at flere kommer trygt hjem fra jobb på sjøen, sier Krangnes.

I kampanjen kan alle nominere kandidater til kåringen av Årets Trygg fisker 2026 – fiskere som er gode forbilder når det gjelder sikkerhet, holdninger og praksis i hverdagen.

– Bak hver fisker står det familie, kolleger og lokalsamfunn. Trygg fisker handler om å ta vare på seg selv – og hverandre, sier Krangnes.

Se detaljert statistikk for januar så langt på rs.no/drukning.

• Måneds- og årsstatistikk endres om det framkommer nye opplysninger.
• Dødsulykker med fritidsbåt som ikke skyldes drukning, er ikke med i statistikken. Se Sjøfartsdirektoratets ulykkesstatistikk.