Unge ønsker likestilling – men ikke nødvendigvis like resultater

Ung og likestilt? er gjennomført av Opinion på vegne av Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Tre av fire unge (74%) mener likestilling først og fremst handler om at kvinner og menn skal ha like muligheter, mens 19 prosent mener det handler om å jevne ut forskjeller mellom kjønn. Den første forståelsen er tett knyttet til sjanselikhet – der alle skal ha samme utgangspunkt, men utfallet kan variere. Å jevne ut forskjeller er knyttet til resultatlikhet.

- Unge i dag har et tydelig ønske om rettferdighet og like muligheter, men de er mindre opptatt av at resultatene skal bli like. De ønsker et samfunn der alle får sjansen til å lykkes på egne premisser, sier Maria Rosness, rådgiver i Opinion og prosjektleder for rapporten.

Samtidig opplever flertallet blant unge at det finnes biologiske forskjeller mellom kjønn, uten at det svekker støtten til likestilling. Hele 78 prosent mener menn og kvinner har ulike styrker og svakheter, og 71 prosent mener det er positivt for samfunnet at kjønnene er forskjellige.

-  Dette viser at unge kan holde to tanker i hodet samtidig. De anerkjenner forskjeller mellom kjønn, men står samtidig støtt i troen på likeverd og frihet til å velge, sier Rosness.

Likestilling som en selvfølge

De kvalitative intervjuene i rapporten viser at unge opplever at de lever i et likestilt samfunn, særlig fordi de kan velge fritt i utdanning, yrke og livsvalg. De beskriver seg som oppmuntret og «heiet frem» til å følge egne interesser, og opplever i liten grad å være bundet av tradisjonelle kjønnsroller.

Samtidig er unge delte i vurderingen av om kvinner og menn faktisk er likestilte i Norge i dag. 36 prosent mener vi er i mål, mens omtrent like mange er uenige. Jenter peker oftere på ulikheter i arbeidslivet og lønn, mens flere gutter mener likestilling i hovedsak er oppnådd.

– For mange unge er likestilling noe de tar for gitt. De opplever at de har frihet til å velge, men samtidig ser vi at oppfatningen av hvorvidt samfunnet faktisk er likestilt, varierer mellom kjønnene og politisk ståsted, sier Rosness.

– Norge har ført en aktiv likestillingspolitikk, og det har gitt resultater. Det er bra at de unge opplever valgfrihet, men vi er på ingen måte i mål. Den største barrieren for økonomisk likestilling i dag er den omfattende deltidsbruken blant kvinner. Når 35 prosent av kvinner i arbeid jobber deltid mot 16 prosent av mennene, får det direkte konsekvenser for både lønnsutvikling og karrieremuligheter, sier Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

– Dette er hovedforklaringen på lønnsforskjellene mellom kjønnene. Vi har ikke råd til at over hver tredje kvinne står utenfor full yrkesdeltakelse hvis vi skal opprettholde produktiviteten og velferden vår i årene som kommer, sier Bratten.

Motstand mot likestillingspolitikk – ikke mot likestilling

Det har blitt malt et bilde av at gutter og unge menn i økende grad har anti-likestillingsholdninger. Rapporten finner ikke grunnlag for påstanden om at unge menn har blitt mer negative til likestilling.

Derimot peker funnene på en økende skepsis til dagens likestillingspolitikk. Nesten halvparten (45%) av unge menn mener likestillingspolitikken i dag er til fordel for kvinner, og én av tre (33%) opplever den som diskriminerende overfor menn.

I de kvalitative intervjuene kommer det frem at flere unge er skeptiske til likestillingstiltak som bygger på resultatlikhet, tiltak som kjønnskvotering og kjønnspoeng. Dette er tiltak som kan oppfattes som urettferdige fordi det åpner for særbehandling av det ene kjønnet.

– Motstanden handler ikke om likestilling som ideal, men om hvordan politikken utformes. Mange unge reagerer på tiltak som oppleves som urettferdige fordi de bryter med et ideal om at kompetanse og innsats bør være avgjørende. De ønsker en politikk som oppleves relevant og rettferdig for begge kjønn, sier Rosness.

– En aktiv likestillingspolitikk har vært avgjørende for at vi har et arbeidsliv med høy sysselsetting og god produktivitet, der ni av ti trives på jobb. Selv om en ny generasjon kanskje opplever at de har de samme formelle mulighetene, endrer ikke det på disse strukturelle skjevhetene, påpeker Bratten.

– Fremover bør politikken i enda større grad enn i dag ta tak i den store underliggende utfordringen, mangelen på arbeidskraft. Politikken må bidra til at både kvinner og menn kan jobbe mest mulig og lengst mulig, sier hun.

Om rapporten Ung og likestilt?:

Ung og likestilt? er gjennomført av Opinions på vegne av Arbeidsgiverforeningen Spekter. Rapporten bygger på både kvantitative og kvalitative data, og gir et nyansert bilde av hvordan unge i Norge forstår og forholder seg til likestilling i dag.

Rapporten er basert på en kvantitativ undersøkelse med to ulike utvalg. Hovedutvalget er representativt for unge i alderen 15 til 29 år, og består av 786 respondenter. Det andre utvalget er representativt for hele befolkningen i alderen 15 år eller eldre, og består av 751 respondenter. Begge utvalgene er vektet for kjønn, alder og region i henhold til oppdatert offentlig statistikk. 

Datainnsamlingen ble gjennomført i mars-april 2025. Feilmarginer varierer mellom +/- 1,6 – 3,7 prosentpoeng avhengig av prosentfordeling.

I forkant av spørreundersøkelsen, ble det gjennomført flere kvalitative intervjuer, både fysisk og digitalt. Ti dybdeintervjuer med unge 15-29 år og åtte dialogiske intervju med 18 unge 15-29 år.

For kvalitetssikring av datainnsamlingen og kontekstualisering, ble det gjennomført en avgrenset dokumentstudie. Dette inkluderte et utvalg norske forskningsartikler og studier, relevante NOUer og Støre-regjeringens likestillingsstrategi. Vi har også benyttet ulike ressurser og eksterne datakilder som ESS, ISSP og oppsummeringer fra Bufdir.

Opinion intervjuet fem nøkkelinformanter som jobber tett på unge i arbeidshverdagen. Vi intervjuet til sammen fem lærere og HR-ledere. HR-lederne ble rekruttert fra Spekters medlemsbedrifter.