Foreslår flytting av rovdyrmål fra nord til sør

Det kommer fram i et faggrunnlag som forskere i NINA har utarbeidet på oppdrag for Miljødirektoratet.

Bakgrunnen for oppdraget er et politisk ønske om å redusere belastningen fra rovdyr på tamreindriften i nord. I store deler av de tre nordligste rovviltregionene i landet overlapper tamreinens sesongbeiter med leveområdene for gaupe og jerv, og tap til rovvilt er betydelige og utgjør en belastning for næringen.

Samtidig er Norge forpliktet til å sikre levedyktige bestander av store rovdyr.

Anbefaler flytting av mål

De tre alternativene som forskerne skulle vurdere var en generell reduksjon av de nasjonale bestandsmålene på gaupe og jerv, en omfordeling av de eksisterende målene for å redusere bestandene lengst nord, eller å beholde situasjonen som nå.

Dagens nasjonale bestandsmål på 65 årlige familiegrupper av gaupe og 39 ynglinger av jerv ble fastsatt av Stortinget i 2004.

– Vi anbefaler ikke en reduksjon i de nasjonale bestandsmålene, for det kan svekke sjansene for at rovdyrene i Skandinavia overlever på lang sikt, og kunne komme i konflikt med Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Det kan også gjøre det vanskeligere for Sverige å oppfylle sine forpliktelser til EU, sier Knut Morten Vangen, forskningssjef i NINA.

– I stedet mener vi det kan være aktuelt å se på omfordeling av nasjonale bestandsmål mellom våre rovviltregioner. Det vil ikke endre totalbestanden, og vil være i tråd med både biologiske hensyn og internasjonale forpliktelser, fortsetter han.

Dette er også i tråd med tidligere vurderinger fra NINA.

Færre i nord, flere i sør

I rapporten har forskerne vurdert konsekvensene av en moderat omfordeling av bestandsmål fra nord til sør. De konkluderer med at regionene i Sør-Norge har ledige arealer og kan romme flere ynglinger enn i dag.

– For eksempel hadde rovviltregion 1-4 sist vinter til sammen 13 familiegrupper av gaupe mer enn bestandsmålet, så økt bestandsmål her trenger ikke å bety en reell økning av antall familiegrupper. Her vil gaupa i stor grad også kunne leve av rådyr og hjort, men det kan også føre til økte tap av sau i området. Region 4 og 5 har store skogsområder nesten uten frittgående beitedyr og kan øke bestanden av jerv uten store konflikter, utdyper Vangen.

Usikker effekt

Forskerne påpeker samtidig at selv om bestandene av gaupe og jerv reduseres innenfor reindriftsområdene i nord, er effekten på tap usikker. Forskning viser at tapene av rein i stor grad påvirkes av tetthet, kondisjon og klimatiske forhold i reinflokkene.

– Dette er faktorer som ofte er viktigere for tap enn antall rovdyr i området, utdyper Vangen.

Vil ivareta genflyt

De skandinaviske bestandene av både gaupe og jerv viser lave nivåer av genetisk variasjon sammenlignet med bestander lenger øst i Eurasia. Utveksling av individer med den finsk-russiske bestanden anses som avgjørende for å opprettholde langsiktig levedyktighet.

En moderat omfordeling og de gjenværende målene i våre tre nordligste fylker vil sikre tilstrekkelig kontakt og utveksling av gener med våre naboland i øst, mener forskerne.

Bør lytte til reindrifta

Forskerne anbefaler også økt forvaltningssamarbeid med Sverige og Finland, videreutvikling av genetisk overvåking, og prosesser som tar med både vitenskapelig kunnskap og reindriftas erfaringsbaserte kunnskap. Dette er nødvendig for å sikre en bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av gaupe og jerv i hele den fennoskandiske utbredelsen av de to artene.

Faggrunnlaget fra NINA skal i neste runde brukes av Miljødirektoratet som skal levere forslag til endringer i bestandsmålene for gaupe og jerv til Klima- og miljødepartementet.

Les hele faggrunnlaget i NINA-rapport 2693 her:

​​Vangen, K.M., Krange, O., Mattisson, J., Thorsen, N.H., Tveraa, T., Linnell, J.D. & Odden, J. 2025. Faggrunnlag for utredning av bestandsmål for gaupe og jerv.​ NINA Rapport ​2693​. Norsk institutt for naturforskning.

Kontaktpersoner i NINA:

• Knut Morten Vangen, forskningssjef
• John Odden, seniorforsker

Les mer om NINAs forskning på store rovdyr på www.nina.no!