Kulturtilbudet vokser, men blir dyrere og mer klassedelt

– Kulturdirektoratet jobber for at kunst og kultur ikke skal være forbeholdt noen få. Og tallene våre viser at både sektoren og tilbudet til befolkningen øker. Likevel ser vi tegn til at kulturtilbudet på noen områder blir dyrere, geografisk skjevfordelt og sosialt smalere, sier Marcus Zackrisson, avdelingsdirektør for kulturanalyse i Kulturdirektoratet.

Rapporten «Kulturens tilstand 2024» viser at kulturtilbudet vokser, samtidig som prisene stiger, avstanden til kulturtilbud varierer kraftig mellom fylkene – og sektoren er mindre mangfoldig enn befolkningen.

Bosted og inntekt avgjør

– Selv om det finnes tilbud over hele landet, er kunst og kultur betydelig mer tilgjengelig i storbyfylkene enn i andre fylker, sier Zackrisson.

I rapporten benytter Kulturdirektoratet en ny modell for å beregne befolkningens avstand til kulturtilbudet. Den viser at avstanden til nærmeste større museum varierer mellom 3 og 19 kilometer avhengig av hvilket fylke man bor i. Ifølge rapporten ser tilbudet også ut til å bli dyrere. Billettprisene for flere kunst- og kulturtilbud øker mer enn lønns- og prisveksten i samfunnet.

– Dette innebærer at kulturtilbudet i praksis har blitt relativt dyrere for folk flest. Samtidig ser vi, i målingene til Statistisk sentralbyrå (SSB), at det er store sosiale skiller i kulturbruken, og på flere områder ser disse skillene ut til å bli større over tid, sier Zackrisson.

Mindre mangfold enn i befolkningen

– I Kulturdirektoratet jobber vi for et større mangfold i kunsten som skapes og blant dem som bruker den, forteller Zackrisson.

For å vurdere hvor representativ kultursektoren er, har Kulturdirektoratet undersøkt hvem som jobber i sektoren,

Undersøkelsen viser at andelen personer med innvandrerbakgrunn er lavere blant dem som jobber i kultursektoren enn i befolkningen som helhet, 14 mot 21 prosent.

– Andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kultursektoren øker, men ikke nok til å minke gapet – fordi andelen øker minst like mye i befolkningen, påpeker Zackrisson.

Overordnet peker «Kulturens tilstand 2024» på en vekst i kulturtilbudet, som særlig drives frem av økning i antall arrangementer i store deler av sektoren. Det gjelder særlig bibliotek, arenaer for visuell kunst og museer.

– Samtidig er det interessant at veksten på musikk- og scenekunstfeltet ser ut til å være aller størst i det private og kommersielle segmentet, legger Zackrisson til.

Vil vite mer om universell utforming

Et viktig mål med rapporten er å finne ut hva vi ikke vet nok om for å kunne følge utviklingen i kultursektoren.

– Noen av de største kunnskapshullene gjelder tilgjengeligheten for personer med funksjonsnedsettelser. Vi vet at denne gruppen bruker kulturtilbudet sjeldnere enn andre, og de møter økonomiske og helsemessige barrierer. Men for å følge med på om utviklingen går riktig vei, om tilbudet blir mer tilgjengelig for denne gruppen, trenger vi mer kunnskap. For eksempel føres det per i dag ikke oversikt over universell utforming av norske kunst- og kulturarenaer, sier Zackrisson.

Les hele rapporten på våre nettsider.

Kulturens tilstand 2024

• Kulturdirektoratet har publisert den første av en serie analyser av utviklingstrekk i norsk kultursektor. Hensikten er å peke på utfordringer, styrker og kunnskapshull på feltet. Den første rapporten, Kulturens tilstand 2024, har temaet tilgjengelighet.
• Rapporten tar utgangspunkt i ambisjonen om at alle skal ha tilgang til kunst og kultur uavhengig av hvem man er og hvor man bor. Den har ikke som mål å vurdere om kulturpolitikken lykkes, men skal gjøre det mulig å følge utviklingen over tid og identifisere hva vi trenger mer kunnskap om.
• Kulturens tilstand 2024 bygger på publiserte data fra 2016 til og med 2024. For å følge utviklingen videre, planlegger Kulturdirektoratet nye tilstandsrapporter. Neste rapport skal ta for seg den kulturpolitiske ambisjonen om kvalitet i kunst- og kulturlivet.