Utslippene av klimagasser gikk ned i halvparten av kommunene

– Nedgangen i klimagassutslippene i halvparten av kommunene i Norge viser at vi er på rett vei. Kommunene spiller en nøkkelrolle i klimaarbeidet. Når utslippene går ned lokalt, gir det effekt nasjonalt. Derfor er det avgjørende at kommunene holder trykket oppe i klimaarbeidet også framover, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

I litt over halvparten av kommunene gikk utslippene ned i 2024 sammenlignet med 2023. Dette er en liten nedgang sammenliknet med året før. Samtidig har nesten fire av fem norske kommuner redusert utslippene av klimagasser det siste tiåret (2015-2024).

– Det er positivt at utslippene går ned i mange kommuner, samtidig ser vi at utslippene også øker en del steder. Vi håper de nye statlige planretningslinjene for klima og energi vil gi kommunene et ekstra gir i sitt klimaarbeid framover, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

Mange av reduksjonene i klimagassutslippene i 2024 skyldes virkemidler som har virket over lengre tid. Eksempler på dette er økt omsetningskrav for biodrivstoff og virkemidler som øker bruk av elbil i veitrafikken. Et annet eksempel er at forbudet mot å deponere organisk avfall som ble innført i 2009, fortsatt reduserer utslippene fra avfallsdeponier.

Utslippene av klimagasser fra jordbruk, sjøfart og luftfart har derimot økt i over halvparten av kommunene siden 2023.

Størst utslippsreduksjon i veitrafikken

Selv om trafikken økte litt på veiene i de fleste kommunene i 2024 sammenlignet med året før, gikk klimagassutslippene fra personbiler ned i nesten alle kommunene. Nedgangen skyldes at flere kjører elbil og at bioinnblandingen i drivstoffet har økt. I tillegg til nasjonale virkemidler, bidrar lokale tiltak som for eksempel utforming av bompengetakster, parkeringspolitikk og tilrettelegging for gange og sykkel, til å gjøre det mer attraktivt å velge andre alternativer enn fossilbilen.

Også utslippene fra tunge kjøretøy gikk ned i over 80 prosent av kommunene. Mer bruk av biodrivstoff i diesel, noe kortere kjørelengder for tunge dieselbiler, og at flere lastebiler går på biogass eller strøm bidro til denne nedgangen.

– Det er motiverende å se hvordan både lokale og nasjonale virkemidler har bidratt til at utslippene fra veitrafikken går ned. Fortsatt klimasatsing fra kommunene, ikke minst gjennom arealplanlegging som gir mer bærekraftig transport, er helt avgjørende for at vi skal klare å kutte nok utslipp, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

Lenke: Nye utslippstall for alle kommuner og fylker
Miljødirektoratet sitt klimagassregnskap for kommuner viser hvordan utslippene av klimagasser har utviklet seg fra 2009 til 2024 innenfor kommunens og fylkenes grenser, fordelt på ti ulike sektorer.

Klimagassregnskap styrker klimaarbeidet i kommunene

Klimagassregnskap for kommuner og fylker bidrar til økt bevissthet om utslippene lokalt. Kommunene bruker blant annet tallene til å informere og engasjere politikere og kommunens innbyggere i klimaarbeidet, og som grunnlag til å sette- og følge opp klimamål og planer.

En av disse kommunene er Trondheim, som er en av kommunene som kan glede seg over at utslippene gikk ned i 2024.

– Uten fakta på bordet er det alltid vanskelig å jobbe målrettet. Med utslippstallene i bunn kan vi lage klimabudsjett, prioritere tiltak og på denne måten arbeide systematisk for å nå målene som er vedtatt i klimaplanen, sier Simon Loveland fra klima- og miljøenheten i Trondheim kommune.

Fredrikstad kommune har også nytte av klimagassregnskapet.

– Klimagassregnskapet bidrar til at vi kan bruke tiden på å utforme og forankre tiltak fremfor å framskaffe data selv, forteller Guro Nereng og Grete Rasmussen, begge klimarådgivere i Fredrikstad kommune. – Veitrafikk er hos oss, som i mange andre kommuner, en stor utslippskilde. Innsikten vi får knyttet til utslippstall fordelt på ulike kjøretøygrupper bidro til å bygge kunnskap om behovet for virkemidler knyttet til klimaomstilling av tunge kjøretøy.

Fylkeskommuner som Vestland er også aktive brukere av regnskapet.

– Med data på kommune- og delsektornivå og en tidsserie helt tilbake til 2009, kan vi skille ut hva kommunene og fylket faktisk kan påvirke. For eksempel er det lite en kommune kan gjøre med mengden tankskip som passerer utenfor kysten, mens fotavtrykket fra ferjer og cruiseskip er noe vi kan jobbe systematisk med, sier Bård Sandal, avdelingsdirektør for næring, plan og innovasjon i Vestland fylkeskommune.

Kommunene peker også på viktigheten av gode metoder og forbedringsarbeid. Klimagassregnskapet blir stadig forbedret og videreutviklet. Både ved at nye metoder og bedre data tas i bruk.

Faktaboks: Klimagassregnskap for kommuner og fylker

• Miljødirektoratet sitt klimagassregnskap for Norges kommuner og fylker viser utslipp av klimagasser på 47 forskjellige utslippskilder og ti hovedsektorer.
• Kildeinndelingen er i hovedsak den samme som blir brukt i det nasjonale utslippsregnskapet som beregnes av Statistisk sentralbyrå (SSB).
• SSB, Kystverket, Eurocontrol og Nilu er viktige leverandører av data og utslippsberegninger for enkeltkilder, sammen med utslipps- og energitall som virksomhetene gir til Miljødirektoratet.
• På grunn av ulike datakilder og avgrensninger kan ikke det kommunale og det nasjonale klimagassregnskapet sammenlignes direkte.

Faktaboks: Forbedringer i regnskapet

Klimagassregnskapet blir stadig forbedret og videreutviklet. Både ved at nye metoder og bedre data tas i bruk. I år er de viktigste endringene gjort i sjøfart og veitrafikk:

Sjøfart

• Det er blitt gjort metodiske forbedringer i Kystverkets utslippsmodell MarU, som utslippsestimatene er hentet fra. Dette inkluderer blant annet forbedret modellering av hybridelektriske ferjer og andre fartøy, endrede verdier for effektbehov i havn for enkelte fartøystyper og bruk av informasjon om landstrøm for cruiseskip i enkelte havner. Disse forbedringene har isolert sett gitt noe lavere utslipp enn tidligere estimert. Imidlertid er det også gjort noen feilrettinger, og dette gir samlet sett noe høyere utslipp enn tidligere estimert.

Veitrafikk

• Den viktigste endringen i veitrafikktallene ved årets oppdatering er at utslippsmodellen Nerve, er oppdatert med leasing-korrigerte kjørelengder også for tunge kjøretøy. Dette påvirker tidsserien fra 2019 til 2024. En tilsvarende korreksjon ble gjort for busser ved forrige publisering. Mange kjøretøy, særlig busser og tunge kjøretøy, opererer ofte i andre kommuner enn der kjøretøyet er registrert. Oppdateringen bidrar til å ta bedre hensyn til hvor kjøretøyene faktisk kjører, slik at kommunen får en riktigere sammensetning av kjøretøyparken i modellen. Det er fortsatt relativt stor usikkerhet i beregnede kjørte km per drivstoffkategori for buss og tunge kjøretøy og vi vil i det videre utviklingsarbeidet se på hvordan bruk av supplerende data og metoder kan bidra til å forbedre tallene.

Energiforsyning

• Beregningsmetoden for avfallsforbrenning ble oppdatert for å ta i bruk nye utslippsfaktorer fra det nasjonale utslippsregnskapet. Utslippene fra avfallsforbrenning ble nedjustert for alle kommunene.

Produkter med fluorgasser

• Utslipp fra produkter med fluorgasser har blitt inkludert i utslippsregnskap for kommuner og fylker for første gang i år. Utslipp er inkludert for hele tidsserien. Bruk av perfluorkarboner (PFK) i industri er inkludert i utslippsregnskapet til kommunene der anleggene som bruker disse produktene finnes. Utslipp fra bruk av SF6-gasser og hydrofluorokarboner (HFK) er fordelt fra nasjonalt nivå til kommunene ved bruk av enkle fordelingsnøkler.

 

Relatert

Kommunesektoren er avgjørende for å nå klimamål