Nordmenn frykter flere kriger: – Forebygging er svaret

– Fredsarbeid og konfliktforebygging sparer både liv, lidelse og penger, sammenliknet med kostnadene ved gjenoppbygging etter krig. Her kan bistand og langsiktig utviklingssamarbeid potensielt spille en større og viktigere rolle, sier Norad-direktør, Gunn Jorid Roset. 
 
Ikke siden andre verdenskrig har det vært flere konflikter i verden enn nå – med rekordmange mennesker på flukt, økende omfang av vold mot sivile og konflikter som utspiller seg over stadig lengre tidsperioder.  

– En langsiktig investering i fred  
Ved årsskiftet hadde 239 millioner mennesker behov for akutt nødhjelp og beskyttelse. Og 831 millioner mennesker – én av seks i verden – har vært eksponert for konflikt det siste året, viser ferske tall. 
 
– Fattigdom skaper konflikt, og konflikt skaper fattigdom. Å ta tak i driverne for vold og konflikt – som fattigdom, sult, ulikhet og urettferdighet – er en langsiktig investering i fred. Dette handler ikke bare om et moralsk ansvar, det handler også om klok ressursbruk, sier Norad-direktøren.

Krig og konfliktforebygging er også tema for Norad-konferansen 2026 som i dag (28. januar) samler tydelige stemmer fra hele verden på Sentrum Scene i Oslo for å diskutere hvordan internasjonalt utviklingssamarbeid og bistand kan bidra til en fredeligere verden.  

– Må ikke miste håpet 
Befolkningsundersøkelsen som er gjennomført i forbindelse med konferansen, er gjort blant et representativt utvalg på 1200 nordmenn. Respondentene har svart på spørsmål knyttet til åtte internasjonale kriser. Dette er noen av funnene: 

• Tre av fire (76 prosent) nordmenn er bekymret for krig og konflikt. Det er særlig kvinner og de eldste som er mest urolige.  

• Mer enn halvparten (55 prosent) tror verden vil få flere kriger/konflikter de neste tre årene 

• Sju av ti mener Norge bør styrke den militære forsvarsevnen, gitt dagens internasjonale sikkerhetssituasjon. Blant de over 60 mener 83 prosent at Norge bør ruste opp, mot 57 prosent blant unge under 29 år  

• 85 prosent mener internasjonalt samarbeid er viktig for å løse krig og konflikt 

• Kvinner er generelt mer bekymret enn menn. 

• Unge er bekymret for krig og konflikt, men også klimaendringer og utrydning av dyr og planter er en stor bekymring for mange unge.  

(Se undersøkelsen i sin helhet vedlagt) 

For Norad er funnene i befolkningsundersøkelsen en tydelig påminnelse om at nordmenn ser alvoret – og forventer handling, poengterer Norad-direktør Gunn Jorid Roset. 

– Nordmenn er bekymret, med god grunn. Men vi må ikke miste håpet. Håp er viktig for å holde ut – og handle. Å bygge fred betyr å ta tak i det som forårsaker konflikt, sier hun. 
 
FNs høykommissær for menneskerettigheter Volker Türk, demokratiforkjemperen Alaa Salah fra Sudan (kjent som «Lady Liberty»), krigsreportere, nødhjelpsarbeidere, fredsaktivister, politikere og ledende konfliktforskere fra hele verden er blant dem som står på scenen under Norad-konferansen i dag – under tittelen “Peace Out?”. 
 
Bakteppet for konferanser er dystert. Mer enn 240 000 mennesker rundt om i verden er drept i konfliktrelatert vold de siste 12 månedene. Over 117 millioner er drevet på flukt. Og et av fem barn i verden lever i – eller flykter fra – konfliktsoner, viser ferske tall fra Global Humanitarian Overview og ACLEDs konflikt-indeks. 
 
Konfliktene blir også mer brutale: 90 prosent av de som rammes av eksplosive våpen i byer er sivile, og bruken av droner i krig har økt med 4 000 prosent siden 2020.

Kostnadseffektiv bistand
– Krig er utvikling i revers. Når bistanden kuttes samtidig som nøden øker, svekkes vår evne til å forebygge lidelse og skape en fredelig og bærekraftig utvikling i verden. Derfor opprettholder Norge et høyt bistandsnivå, understreker Norad-direktør Gunn Jorid Roset. 
 
Budskapet får støtte i en ny rapport fra fredsforskningsinstituttet PRIO, som også presenteres under Norad-konferansen 28. januar. Rapporten slår fast at langsiktig utviklingsbistand i betydelig grad kan bidra å adressere strukturelle årsaker til vold og konflikt. Å forebygge konflikt er også langt mer kostnadseffektivt enn å forsøke å bygge opp igjen et samfunn etter en krig, viser rapporten. 

Noen tall og fakta om krig, konflikt og nødhjelp 

• Mellom 2021 og 2024 førte væpnede konflikter til anslagsvis 740 000 stridsrelaterte dødsfall. 

• I 2024 alene ble det registrert 61 statlige konflikter i 36 land – det høyeste antallet siden 1946. 

• Ved inngangen til 2026 er over 239 millioner mennesker i akutt behov for humanitær hjelp og beskyttelse som følge av langvarige konflikter. 

• Minst 56 000 sivile ble drept i konflikt mellom januar og midten av oktober 2025. 

• Sivile utgjør 90 prosent av dem som rammes av eksplosive våpen i tettbebygde områder. 

• Én av seks – anslagsvis 831 millioner mennesker, 16 prosent av verdens befolkning – ble eksponert for konflikt i løpet av 2025. 

• Rundt 520 millioner barn – mer enn én av fem barn globalt – lever i eller er på flukt fra konfliktområder. Eksplosive våpen dreper barn i et omfang verden aldri har sett før, ettersom krigene i økende grad utkjempes i byer og grove overgrep mot barn øker. 

• Over 117 millioner mennesker er tvunget på flukt som følge av konflikt og vold, inkludert 42,5 millioner flyktninger. Sudan er fortsatt verdens største fordrivelseskrise. 

• Bruken av droner gjør konflikter mer tilgjengelige og asymmetriske: Mellom 2022 og 2024 økte antallet selskaper som produserer droner fra 6 til over 200. Droneangrep i konfliktområder økte med 4000 prosent mellom 2020 og 2024. 

• Konflikters varighet har nesten doblet seg de siste 30 årene: I 1990 varte konflikter i snitt 16 år, mens gjennomsnittet i 2020 var over 30 år. 

• Krig og vold har også en enorm økonomisk kostnad: I 2023 kostet konflikter verden nærmere 20 000 milliarder amerikanske dollar – over 13 prosent av global BNP, eller anslagsvis 2 380 dollar per person. 

• For å sette dette i perspektiv: Kostnaden for vold per person overstiger gjennomsnittlig årsinntekt per innbygger i Afrika. 

• Oppsummert: Konflikter er mer voldelige mot sivile, varer lenger og koster mer enn noen gang siden andre verdenskrig. 

 
(Kilder: PRIO, Global Humanitarian Overview 2026, ACLED, Global Peace Index)