Nyttig med apper for å lære om psykisk helse
28.1.2026 07:00:00 CET | UiT Norges arktiske universitet | Pressemelding
Ungdom synes apper om psykisk helse er nyttige for å få mer kunnskap om psykisk helse og nettmobbing. Men de er usikre på effekten.

Det finnes mange apper og nettressurser som handler om psykisk helse og velvære.
Helene Høgsdal ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord) har undersøkt hva ungdom synes om slike apper. Hun har sett spesielt på appene Opp og NettOpp og studert effekten appene har på for eksempel velvære, selvtillit og traumer.
– Doktorgradsarbeidet mitt viser at ungdom har aksept for slike verktøy. De er positive og ser at appene kan være nyttige for å øke kunnskap om psykisk helse og nettmobbing, sier Høgsdal.
– De er litt mer skeptiske til om appene faktisk kan redusere psykiske helseplager og nettmobbing.
Stabil utvikling
Appene Opp og NettOpp er utviklet ved RKBU Nord på UiT. I Opp- og NettOpp-studien, har Høgsdal undersøkt effekten av psykisk helsehjelp.
Opp har som mål å redusere psykiske helseplager, og studien viste at gruppen som brukte appen hadde stabile psykiske helseplager. Kontrollgruppen opplevde derimot en økning i løpet av perioden.
– Resultatene tyder på at appen kan hindre utvikling av psykiske helseplager. I kontrollgruppen, som ikke brukte appen, økte plagene, mens de som brukte appen holdt seg stabile gjennom hele perioden, forteller Høgsdal.
Når det gjelder appen NettOpp som har som mål å redusere nettmobbing, viste undersøkelsene at de som brukte appen hadde en reduksjon i hyperaktivitet.
– Alt i alt viser studiene at appene kan ha en effekt på psykisk helse. Det er fortsatt uklart hvilke aspekter ved appene som virker og hvorfor. I tillegg er det en del usikkerhet knyttet til det faktum at vi ikke vet hvor mye ungdommene har brukt appene, sier hun.
Har de effekt?
Høgsdal mener man bør se nærmere på hvordan ungdom engasjerer seg med digitale selvhjelpsverktøy. Dessuten bør man undersøke hva som påvirker dem til å bruke apper for psykisk helse, og hvilke funksjoner i verktøyene som faktisk fører til en effekt.
– Regjeringen anbefaler at psykisk helseapper blir tatt mer i bruk. I Opptrappingsplanen for psykisk helse står det at digitale selvhjelpsverktøy vil spille en stadig viktigere rolle i forebyggende og helsefremmende arbeid med ungdom, sier forskeren.
– Men veldig mye er fortsatt ikke evaluert, så vi burde virkelig forske videre på dette. Hvis vi skal anbefale folk å ta i bruk verktøy, bør vi vite om de virker.
Ikke behandling
Forskerne bak appene understreker at de ikke skal brukes til behandling, men som et supplement. Appene er utviklet sammen med ungdom.
– Ungdom har vært avgjørende for å kunne gjøre dette på en god måte. De var opptatte av at appene var utviklet av troverdige kilder, at de kommer fra noen de har tiltro til. Det var viktig at det stod hvor og hvordan de kunne søke hjelp, sier Høgsdal.
Neste steg: Helsepersonell
Nå er neste steg i arbeidet med appene å se på hva helsepersonell synes om dem, hvorfor ungdom velger å bruke apper og hvorfor de eventuelt ikke bruker dem.
– Vi ønsker å oppdatere appene i samarbeid med ungdom. Appene er tilgjengelige og enkle å finne. De skal bidra til å forstå og bidra til å normalisere vanlige følelser. For eksempel at det er vanlig å kjenne på stress, sier Høgsdal.
Hun tror forskning er veien å gå for å hjelpe ungdom å finne fram til gode verktøy.
– Det er så givende å jobbe med dette fordi det er så aktuelt. Utviklingen av digitale verktøy øker i stor fart, men det kan også gjøre det vanskelig for brukerne å velge gode og kvalitetssikrede verktøy som passer for dem, avslutter hun.
Les avhandlingen: Disputas- Master i psykologi Helene Høgsdal | UiT
Nøkkelord
Kontakter
Helene HøgsdalRegionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord)
Tel:+47 77 64 66 19Tel:48285195helene.hogsdal@uit.noBilder

Lenker
UiT Norges arktiske universitet
UiT Norges arktiske universitet er et breddeuniversitet med elleve studiesteder over hele Nord-Norge. Vi har mer enn 4000 ansatte og over 16 000 studenter. Vår visjon er å skape et nasjonalt og internasjonalt kraftsenter for kompetanse, vekst og nyskaping i nordområdene.
Følg pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiT Norges arktiske universitet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet
De nye vintrene i nord – hvordan endres naturen?19.1.2026 07:50:00 CET | Presseinvitasjon
COAT inviterer til et åpent temamøte om endringene som nå skjer i vinterklimaet på Svalbard og i Nord-Norge.
Mikroemner ved UiT er allerede en suksess14.1.2026 10:49:07 CET | Pressemelding
Før jul lanserte UiT Norges Arktiske Universitet mikroemner på 2.5 studiepoeng. Nå er søknadsfristen gått ut og de foreløpige tallene viser at mikroemner har blitt tatt imot med åpne armer.
Doktorgrader som styrker landsdelen13.1.2026 11:23:55 CET | Pressemelding
Flertallet av UiTs doktorgradskandidater blir i Nord-Norge etter endt utdanning, også de fra utlandet. 2025 var et rekordår for leverte doktorgrader ved landsdelens største universitet.
Toppforskere på kunstig intelligens samles i Tromsø5.1.2026 10:08:08 CET | Pressemelding
270 KI-eksperter fra nært og fjernt møtes ved UiT for å dele siste forskningsnytt. Et av formålene er å styrke internasjonale bånd og samarbeid på tvers av det globale KI-miljøet.
Zachariassen skal leie utgreiing22.12.2025 14:09:46 CET | Pressemelding
På oppdrag frå regjeringa startar UiT no arbeidet med å greie ut korleis eit nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett kan vere organisert og kva oppgåver det kan ha. Førsteamanuensis Ketil Zachariassen skal leie arbeidet.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom