Bevaring og rehabilitering av bygg er nøkkelen til en bærekraftig fremtid

Bygg- og anleggssektoren er en av de største kildene til klimagassutslipp og ressursbruk, både i Norge og globalt. Likevel finnes det en løsning som ofte overses: de bygningene vi allerede har.

Mens debatten om grønne bygg ofte handler om ny teknologi og nye materialer, viser forskning at rehabilitering og ombruk av eksisterende bygninger kan gi langt større og raskere miljøgevinster. Slik ombruk vil gi store gevinster uavhengig av bygningstyper, selv om tekniske og datamessige utfordringer varierer.

Øker dramatisk

I dag står byggsektoren for rundt 16 prosent av Norges klimagassutslipp, og genererer opptil en fjerdedel av alt avfall i landet. Samtidig rives årlig mellom 10 000 og 20 000 bygninger.

– Når vi river og bygger nytt, øker materialforbruket og utslippene dramatisk. Faktisk kan det ta flere tiår før et nybygg med lavt energiforbruk kompenserer for utslippene fra materialproduksjon og bygging, sier seniorforsker Selamawit Mamo Fufa i SINTEF.

Rehabilitering gir raske gevinster

En SINTEF-studie fra 2020 dokumenterte at rehabilitering ofte halverer klimagassutslippene sammenlignet med nybygg.

En ny oppfølgingsstudie, utarbeidet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, bekrefter dette. Studien viser at ombruk av tunge konstruksjoner og materialer gir betydelige besparelser.

– Norske caser viser at utslipp fra materialbruk i oppgraderte bygg kan være så lave som en tredel av utslippene fra nybygg. I en tid der vi må kutte utslipp raskt, er dette et kraftig argument for å prioritere ombruk, sier Mamo Fufa.

Kulturmiljø som ressurs – ikke hinder

Historiske bygninger oppfattes ofte som en barriere mot energieffektivisering og ombruk.

– Oppfølgingsstudien viser at kulturmiljøverdier kan være en ressurs: Eldre bygninger har ofte materialer og konstruksjoner av høy kvalitet, og bevaring kan fremme kreative og bærekraftige løsninger, sier forsker Cecilie Flyen fra NIKU.

I tillegg bidrar ombruk til bevaring av kulturmiljøverdier som ellers ville blitt ødelagt eller gått tapt ved riving og nybygging.

Internasjonale casestudier viser at kulturmiljøverdier har positiv påvirkning på ombruk, både juridisk og miljømessig, og anbefaler rammeverk som EN 16883 for energieffektivisering i historiske bygg.

Flere barrierer

Manglende kompetanse, høye kostnader og komplekse regelverk hemmer utviklingen innen ombruk av eksisterende bygninger.

Dokumentavgiften fungerer som et negativt insentiv for ombruk, og fraværet av integrerte metoder som kombinerer livsløpsanalyse (LCA), kostnadsberegninger og kulturmiljøvurderinger gjør beslutningsgrunnlaget fragmentert.

Samtidig gir nye standarder, som NS-EN 17680 for bærekraftig ombygging og ISO 59000-serien for sirkulær økonomi, håp om bedre metodisk støtte. Digitalisering, industrialisering av ombruk og utvikling av referanseverdier kan styrke beslutningsgrunnlaget.

Hva må gjøres?

Rapporten peker på fire strategiske innsatsområder:

• Politiske beslutningstakere: Etabler et samordnet rammeverk som likestiller kulturmiljøverdier med klima- og tekniske kriterier, og utvikle økonomiske insentiver som skattefordeler, grønne lån og justering av dokumentavgiften.
• Reguleringsmyndigheter og faginstanser: Oppdater veiledere og håndbøker for å inkludere livsløpsanalyser (LCA) og bærekraftvurderinger, utvikle praktiske retningslinjer for NS-EN 17680 og verktøy for tidligfasevurdering av ombrukspotensial.
• Kommuner og fylkeskommuner: Styrk kompetanse gjennom opplæringsprogrammer, tilrettelegg for tverrfaglig samarbeid og tilpass lokale krav for å ivareta kulturmiljøverdier.
• Offentlige byggherrer og eiendomsforvaltere: Dokumenter og del gode eksempler, bruk samfunnsøkonomiske analyser til å synliggjøre helhetlige gevinster ved rehabilitering, og tilpass anskaffelseskriterier for å fremme ombruk og bevaring.

Hvis vi skal nå klimamålene, må vi altså tenke nytt – eller rettere sagt, tenke gammelt. De mest bærekraftige bygningene er ofte de som allerede står.

– Ved å kombinere tekniske løsninger, politiske virkemidler og respekt for kulturmiljø, kan vi skape en sirkulær byggepraksis som både kutter utslipp og bevarer verdifulle ressurser, sier Mamo Fufa.

Se hele rapporten: Eksisterende bygninger er fortsatt bærekraftige. Utvikling i LCA og sirkulær praksis siden 2020