Helsetalen 2026: Ambisiøse mål krever teknologisk og faglig kapasitet

- NITO støtter ambisjonen om et moderne og effektivt helsevesen, men savner tydeligere og mer konkrete tiltak for hvordan teknologi og ingeniørfaglig kompetanse skal brukes for å nå disse målene, sier Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt.

- For å få til disse ambisjonene må det jobbes progressivt og systematisk for å rekruttere og beholde personell i helsetjenesten blant annet ved å tilrettelegge for gode lønns- og arbeidsbetingelser.

Talen peker på økt bruk av kunstig intelligens, medisinteknisk utstyr og digitale løsninger, men sier lite om hvordan helsetjenesten skal sikres tilgang på den tekniske kompetansen som er nødvendig for å drifte, vedlikeholde og videreutvikle løsningene.

- Ingeniører, teknologer og medisinteknisk personell er avgjørende for at investeringer i helseteknologi faktisk gir gevinst – særlig når flere pasienter skal følges opp hjemme og utenfor sykehus, mener Marienborg.

Når pasientbehandling flyttes nærmere hjemmet, øker behovet for robuste digitale systemer, sikker infrastruktur og riktig kompetanse på rett sted.

- Dette forutsetter langsiktige kompetanseplaner og tydelig involvering av teknologimiljøene i helse-Norge. Å vise til en fremtidig helsepersonellplan er ikke tilstrekkelig når teknologisk IKT-systemer som ikke er kompatible allerede er en flaskehals. Samtidig må økonomiske rammer legge til rette for at nødvendige investeringer i teknologi og infrastruktur holdes adskilt fra ordinær drift. Uten forutsigbare investeringsmidler risikerer man at innovasjon og modernisering taper i møte med pressede driftsbudsjetter.

- NITOs medlemmer, ingeniører og teknologer, bærer en sentral del av kunnskapen og løsningene som skal realisere «Vår helse 2030». Skal visjonene bli virkelighet, må de være tydelige samarbeidspartnere i regjeringens videre satsing på helseteknologi, beredskap og bærekraftige helsetjenester, avslutter Marienborg.