Lav terskel bremser norsk innovasjon

For produsenter av eksempelvis VR- og AR-teknologi er terskelbeløpet avgjørende. 

– Det er på høy tid at terskelverdien økes fra 100 000 kroner. Dagens nivå er ikke tilpasset dagens marked og kostnadsnivå, og fører til unødvendig byråkrati og lavere innovasjonstakt, sier Eli Bryhni.

– Grensen bør økes til over 500 000 kroner for å få reell effekt. Norge trenger å lykkes med flere utprøvinger, piloter og å få økt verdiskaping i samarbeid med offentlig sektor. Sammen kan vi utvikle bedre løsninger, men vi må legge bedre til rette for at flere innen det offentlige bidrar til å utvikle nye eksportnæringer.

Ikke nok

Regjeringen har igangsatt en revisjon av anskaffelsesregelverket, som nå behandles i Stortinget. Forslaget om å heve terskelverdien til 300 000 kroner er et viktig skritt, men mange aktører mener det ikke er tilstrekkelig.

– Vi opplever at den lave terskelverdien hindrer det offentlige i å ta i bruk våre digitale løsninger, sier Are Vindfallet i Making View. – Summen er altfor lav til at en reell utprøving kan skje, og leverandørene har ingen mulighet til å tjene inn investeringene i arbeidskraft og utvikling på en slik leveranse. For VR- og AR-løsninger er dette særlig hemmende.

Lukkes ute

Norske teknologibedrifter har stort potensial i blant annet utdanning, helse, beredskap, industri og planlegging. Når offentlige innkjøp ikke gir rom for fleksible og utviklingsnære anskaffelser,  blir mange innovative, norske leverandører stengt ute før de får levert et tilbud. – Byråkratiet i offentlige innkjøp rammer ikke bare leverandørene, men også offentlige oppdragsgivere, som vegrer seg for å gjøre innkjøp og må bruke mye ressurser på prosesser, sier Bryhni.

Stort potensiale

Saken er nå til behandling i Stortinget. Utfallet vil være vesentlig for om Norge lykkes med å bygge sterke hjemmemarkeder for ny teknologi. Norske VR- og AR-produsenter er langt fremme i Europa, men trenger mulighet til å utvikle og skalere løsninger i samarbeid med offentlig sektor.