Brunbjørnen bytter meny når klimaet blir varmere. Det kan endre økosystemene våre.
19.12.2025 12:51:16 CET | Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) | Pressemelding
Bjørner spiser ikke det samme i en kald fjellskog som i et varmt, bærfylt skoglandskap. Ny forskning viser at klimaet styrer dietten deres mer enn tidligere antatt.

Når klimaet blir varmere, skifter brunbjørnene ikke bare leveområder, de endrer også rollen sin i naturen. En ny internasjonal studie viser at hvordan brunbjørner spiser, endrer seg i takt med klimaet. Når tilgangen på vegetasjon øker, går bjørnene over til mer plantekost. Når ressursene er knappe, blir de mer kjøttetende.
Dette mønsteret har preget bjørner gjennom titusenvis av år, og vil bli stadig viktigere i et varmere klima.
– Vi vet at brunbjørnen i Skandinavia allerede utnytter et bredt spekter av mat. Det nye ved denne studien er hvor tydelig den viser sammenhengen mellom klima, produktivitet og diettvalg, sier professor emeritus Jon Swenson ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).
Spiser mer planter når klimaet blir mildere
Forskerne bak studien har kombinert moderne data fra sju bjørnearter med historiske data fra fossiler. Bildet er tydelig:
- I kalde og lite produktive områder der planter vokser sakte, må bjørner lene seg mer på kjøtt.
- I varmere og mer frodige miljøer spiser de mest planter og insekter.
Dette gjelder ikke bare i dag, europeiske brunbjørner ble langt mindre kjøttetende etter hvert som klimaet steg og vegetasjonen skjøt fart etter siste istid. I studien viser dette seg i målinger av fossile bjørneknokler fra Sverige og andre deler av Europa.
– Når miljøet blir rikere på bær, urter og annen grønn mat, blir disse matkildene viktigere for bjørnene enn å jakte, forklarer Swenson.
Han fremhever også at bjørnens anatomi og fordøyelsessystem gjør dem mer tilpasset planteføde enn mange andre store rovdyr.
Hva betyr dette for fremtidens skandinaviske bjørn?
Klimafremskrivninger for Skandinavia peker mot:
- lengre vekstsesong
- høyere temperaturer
- økt planteproduksjon
Alt dette trekker i retning av at brunbjørnen her til lands kan bli enda mer planteetende i framtiden.
Det kan få flere følger:
1. Endrede økologiske roller
Bjørner som spiser mer planter fungerer mer som frøspreder og “økosystem-ingeniør” enn som rovdyr. De påvirker vegetasjon, næringsflyt og dynamikken mellom andre arter på nye måter.
2. Mindre jakt på store dyr, men mulige nye konflikter
Når tilgang på naturlige planteressurser øker, kan det redusere behovet for å ta elgkalver og annet vilt. Dette kan spesielt gjelde i nord, hvor bjørnens diett består mye mer av kjøtt, som kalver og voksne elg og rein, enn i sør. Samtidig viser forskning at bjørner i noen områder tyr til menneskeskapte matkilder når de er lett tilgjengelige. Et varmere klima og kortere dvaleperiode kan øke denne risikoen, selv om dette problemet i dag er mye mindre nå enn noen steder i Mellom-Europa.
3. Historien viser hva som kan komme
I den europeiske brunbjørnhistorien ser forskerne et klart mønster: Da klimaet gikk fra Pleistocen til dagens varme Holocen‑forhold, ble bjørnene mindre kjøttetende.
– Det er rimelig å vente tilsvarende utvikling i Skandinavia framover, sier Swenson.
Bjørnene kobler om hele næringskjeden
Forskerne beskriver fenomenet som trophic rewiring: Når bjørner endrer hva de spiser, endrer de også hvordan energien flyter i økosystemet.
I karrige områder fungerer de mer som store rovdyr. I produktive områder konkurrerer de i stedet med planteetere om de samme ressursene.
Det betyr at bjørnens rolle i naturen ikke er fastlåst. Den flytter seg dynamisk langs en akse fra kjøtteter til frukt- og planteeter, styrt av klima og tilgjengelighet på mat.
Hvor går utviklingen videre?
Studien viser at bjørner har tilpasset seg raske miljøendringer før. Men dagens klimaendringer går langt raskere enn overgangen etter istiden.
Swenson mener funnene illustrerer hvorfor overvåking av bjørnens kosthold og adferd blir ekstra viktig framover:
– Brunbjørnen er robust og fleksibel, men det finnes grenser. Spørsmålet er om økosystemene rundt den klarer å henge med i svingene, avslutter han.
Forskningen er et samarbeidsprosjekt mellom 18 europeiske og canadiske forskere fra 21 institusjoner.
Referanse:
Albrecht, J., Bocherens, H., Hobson, K.A. […] & Selva, N. (2025) Dynamic omnivory shapes the functional role of large carnivores under global change. Nature Communications 16:10896. https://doi.org/10.1038/s41467-025-65959-7
Nøkkelord
Kontakter
Pressevakt NMBU
Tel:917 33 440pressevakt@nmbu.noJon SwensonProfessor emeritusNMBU / Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning
Tel:90744468jon.swenson@nmbu.noCathrine GlosliKommunikasjonsrådgiverFakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning
Tel:95701602Tel:95701602cathrine.glosli@nmbu.noOm oss
NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.
Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Hvordan kan miljøet rundt oss gi økt kreftrisiko hos barn og unge?24.3.2026 14:11:38 CET | Pressemelding
Et nytt europeisk forskningsprosjekt undersøker hvordan luft, nærmiljø og sosiale forhold kan påvirke kreftrisikoen hos barn og unge.
NMBU og NIBIO leder nytt nasjonalt senter for bærekraftig arealbruk23.3.2026 10:00:00 CET | Pressemelding
NMBU og NIBIO skal lede det nye forskningssenteret INLAND, som skal utvikle kunnskap og verktøy for en mer bærekraftig og rettferdig areal- og naturbruk.
Ny forskning: Virus i lufta på avløpsanlegg som håndterer avløp fra Oslo, Asker og Bærum20.3.2026 13:06:14 CET | Pressemelding
Når norske avløpsarbeidere er på jobb, er de utsatt for virus som kan gi sykdom via luften de puster inn. Det viser ny forskning fra NMBU Veterinærhøgskolen og STAMI.
Veterinærhøgskolen, NMBU: Vi trenger et forbud mot privat fyrverkeri nå18.3.2026 14:14:46 CET | Pressemelding
For dyrene handler det ikke om å utholde 12 timer med smell nyttårsaften. Redselen for lyder kan vare livet ut. Vi ved Veterinærhøgskolen mener det er på høy tid å forby privat oppskyting av fyrverkeri.
Norsk forsker vinner prestisjefylt pris i bioteknologi2.3.2026 10:57:51 CET | Pressemelding
For første gang går den internasjonale topp-prisen Novonesis Biotechnology Prize til en norsk forsker; Vincent Eijsink ved NMBU. Prisen deles ut av Novo Nordisk Fonden og anerkjenner banebrytende forskning med høy samfunnsmessig betydning.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom