Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Brunbjørnen bytter meny når klimaet blir varmere. Det kan endre økosystemene våre.

Del

Bjørner spiser ikke det samme i en kald fjellskog som i et varmt, bærfylt skoglandskap. Ny forskning viser at klimaet styrer dietten deres mer enn tidligere antatt.

Brunbjørn ved kadaver i skog.
Brunbjørn ved kadaver. Shutterstock Shutterstock

Når klimaet blir varmere, skifter brunbjørnene ikke bare leveområder, de endrer også rollen sin i naturen. En ny internasjonal studie viser at hvordan brunbjørner spiser, endrer seg i takt med klimaet. Når tilgangen på vegetasjon øker, går bjørnene over til mer plantekost. Når ressursene er knappe, blir de mer kjøttetende.

Dette mønsteret har preget bjørner gjennom titusenvis av år, og vil bli stadig viktigere i et varmere klima.

– Vi vet at brunbjørnen i Skandinavia allerede utnytter et bredt spekter av mat. Det nye ved denne studien er hvor tydelig den viser sammenhengen mellom klima, produktivitet og diettvalg, sier professor emeritus Jon Swenson ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).

Spiser mer planter når klimaet blir mildere

Forskerne bak studien har kombinert moderne data fra sju bjørnearter med historiske data fra fossiler. Bildet er tydelig:

  • I kalde og lite produktive områder der planter vokser sakte, må bjørner lene seg mer på kjøtt.
  • I varmere og mer frodige miljøer spiser de mest planter og insekter.

Dette gjelder ikke bare i dag, europeiske brunbjørner ble langt mindre kjøttetende etter hvert som klimaet steg og vegetasjonen skjøt fart etter siste istid. I studien viser dette seg i målinger av fossile bjørneknokler fra Sverige og andre deler av Europa.

– Når miljøet blir rikere på bær, urter og annen grønn mat, blir disse matkildene viktigere for bjørnene enn å jakte, forklarer Swenson.

Han fremhever også at bjørnens anatomi og fordøyelsessystem gjør dem mer tilpasset planteføde enn mange andre store rovdyr.

Hva betyr dette for fremtidens skandinaviske bjørn?

Klimafremskrivninger for Skandinavia peker mot:

  • lengre vekstsesong
  • høyere temperaturer
  • økt planteproduksjon

Alt dette trekker i retning av at brunbjørnen her til lands kan bli enda mer planteetende i framtiden.

Det kan få flere følger:

1. Endrede økologiske roller

Bjørner som spiser mer planter fungerer mer som frøspreder og “økosystem-ingeniør” enn som rovdyr. De påvirker vegetasjon, næringsflyt og dynamikken mellom andre arter på nye måter. 

2. Mindre jakt på store dyr, men mulige nye konflikter

Når tilgang på naturlige planteressurser øker, kan det redusere behovet for å ta elgkalver og annet vilt. Dette kan spesielt gjelde i nord, hvor bjørnens diett består mye mer av kjøtt, som kalver og voksne elg og rein, enn i sør.  Samtidig viser forskning at bjørner i noen områder tyr til menneskeskapte matkilder når de er lett tilgjengelige. Et varmere klima og kortere dvaleperiode kan øke denne risikoen, selv om dette problemet i dag er mye mindre nå enn noen steder i Mellom-Europa. 

3. Historien viser hva som kan komme

I den europeiske brunbjørnhistorien ser forskerne et klart mønster: Da klimaet gikk fra Pleistocen til dagens varme Holocen‑forhold, ble bjørnene mindre kjøttetende.

– Det er rimelig å vente tilsvarende utvikling i Skandinavia framover, sier Swenson.

Bjørnene kobler om hele næringskjeden

Forskerne beskriver fenomenet som trophic rewiring: Når bjørner endrer hva de spiser, endrer de også hvordan energien flyter i økosystemet.

I karrige områder fungerer de mer som store rovdyr. I produktive områder konkurrerer de i stedet med planteetere om de samme ressursene.

Det betyr at bjørnens rolle i naturen ikke er fastlåst. Den flytter seg dynamisk langs en akse fra kjøtteter til frukt- og planteeter, styrt av klima og tilgjengelighet på mat.

Hvor går utviklingen videre?

Studien viser at bjørner har tilpasset seg raske miljøendringer før. Men dagens klimaendringer går langt raskere enn overgangen etter istiden.

Swenson mener funnene illustrerer hvorfor overvåking av bjørnens kosthold og adferd blir ekstra viktig framover:

– Brunbjørnen er robust og fleksibel, men det finnes grenser. Spørsmålet er om økosystemene rundt den klarer å henge med i svingene, avslutter han.

Forskningen er et samarbeidsprosjekt mellom 18 europeiske og canadiske forskere fra 21 institusjoner.

Referanse:

Albrecht, J., Bocherens, H., Hobson, K.A. […] & Selva, N. (2025) Dynamic omnivory shapes the functional role of large carnivores under global change. Nature Communications 16:10896. https://doi.org/10.1038/s41467-025-65959-7

Nøkkelord

Kontakter

Om oss

NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.

Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye