Refusjonskutt kan svekke pasientsikkerheten og øke presset på helsetjenesten

Regjeringens forslag om å fjerne refusjon for laboratorieanalyser rekvirert av helprivate behandlere uten offentlig avtale vil kunne gi dyrere, dårligere og mindre tilgjengelige laboratorietjenester for pasientene, mener NITO.

- Forslaget innebærer at helprivate behandlere må dekke kostnadene for laboratorieanalyser selv. I praksis vil regningen skyves over på pasienten, samtidig som flere analyser presses inn i et allerede overbelastet offentlig system, sier Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt (NITO BFI).

Hun advarer mot konsekvensene av å svekke samspillet mellom offentlige og private aktører, og mener at forslaget kan føre til:

• at pasienter utsetter eller avstår fra nødvendige prøver
• økt press på fastlegeordningen
• svakere kvalitetskontroll dersom flere helprivate aktører etablerer flere egne laboratorier
• senere diagnostikk og større risiko for feilbehandling
• høyere totale kostnader for HELFO gjennom flere konsultasjoner og analyser
• mindre fleksibilitet i et helsesystem som er avhengig av både offentlige, private og ideelle tjenester
  

Private aktører er en nødvendig del av kapasiteten

NITO støtter en sterk offentlig sektor, og mener at en velfungerende offentlig helsetjeneste er avgjørende for å sikre at alle har lik tilgang til helse- og omsorgstjenester, uavhengig av betalingsevne.

- Samtidig anerkjenner vi at private og ideelle helsetjenester er et viktig supplement til den offentlige tjenesten, og at de utgjør et viktig bidrag til den nasjonale beredskapen. Konsekvensen av regjeringens forslag er at flere pasienter skyves inn i et system uten ledig kapasitet. Det løser ingen utfordringer, det vil bare forverre dem, mener Marienborg.

To av tre medisinske beslutninger fattes på bakgrunn av et analysesvar. Dersom kvaliteten svekkes, øker risikoen for feilaktige prøvesvar, feildiagnoser og forsinket eller manglende behandling.

Behov for helhetlige og kunnskapsbaserte tiltak

NITO støtter kloke valg-kampanjen, og mener at regjeringen i stedet bør utrede helhetlige tiltak som reduserer unødvendige laboratorieanalyser. Samtidig bør det sikres at pasientene har tilgang på kvalitetssikrede laboratorietjenester, uavhengig av om de leveres av offentlige eller private aktører.

- Forslaget fremstår utilstrekkelig utredet, og konsekvensene med hensyn til pasientsikkerhet og ressursbruk er ikke godt nok vurdert. Endringer som påvirker hele helsekjeden må utredes grundigere før de innføres, avslutter Marienborg.