Over 11 000 barn ryddet Midt-Norge – droppet salgsdugnad

11 687 barn og unge i Midt-Norge har i år byttet ut salg av dopapirruller og bambussokker med hansker, søppelsekker og ekte dugnadsånd. Gjennom Plastdugnaden har lag og organisasjoner fått muligheten til å finansiere fritidsaktivitetene sine ved å rydde naturen i nærområdet deres  – ikke ved å selge artikler som for mange blir liggende ubrukt. I Midt-Norge har 276 dugnader ført til at hele 12 881 sekker med søppel er fjernet fra naturen.

Sjekk hvor det ble ryddet nær deg, og hvem som ryddet der, i kartet.

– Plastdugnaden har vært et kjærkomment tiltak for tusenvis av familier. Barna får finansiert aktivitetene sine selv, uten å tære på familieøkonomien – og samtidig blir naturen renere. Det er vinn-vinn. At nesten alle SpareBank 1-stiftelsene har blitt med oss i år har gjort at enda flere barn har kunnet velge rydding fremfor salg, sier Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond.

Felles løft for lokalmiljøet

I Plastdugnaden mottar hvert lag 500 kroner per barn som deltar og rydder i tre timer. Midlene kommer fra plastposepengene som Handelens Miljøfond forvalter, i tillegg til bidrag fra lokale SpareBank 1-stiftelser. Dette gjør det mulig for barn og unge å finansiere fritidsaktivitetene sine uten salgsdugnad – uavhengig av familiens økonomi. På landsbasis har mer enn 73 000 barn deltatt og fjernet over 95 000 sekker med søppel – en innsats som merkes lokalt.

Dette er fjerde gang Handelens Miljøfond har åpnet for søknader til Plastdugnaden, og andre gang SpareBank 1-stiftelser har bidratt til ryddepotten. I Midt-Norge har SpareBankstiftelsen SMN vært med på laget.

Et mer bærekraftig dugnadsvalg

I utviklingen av Plastdugnaden har Handelens Miljøfond hatt et klart mål: å redusere behovet for produksjon, transport og salg av dugnadsartikler som ikke alltid er nødvendige. Det sparer miljøet – samtidig som familier slipper en ekstra utgiftspost.

Samtidig understreker Lind at dugnaden handler om langt mer enn økonomi.

– Når barna rydder i sitt eget nærmiljø, ser de med egne øyne at søppel ikke forsvinner av seg selv. Den erfaringen setter spor. De oppdager at de kan utgjøre en forskjell, og for mange gir det en helt unik mestringsfølelse, sier hun.