Verdens dypeste gasshydrat-kaldkilde oppdaget i Arktis

Funnene ble gjort under ekspedisjonen Ocean Census Arctic Deep – EXTREME24 og avdekker et tidligere ukjent økosystem på 3 640 meters dyp på Molloy-ryggen i Grønlandshavet. Resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Nature Communications.

De såkalte Freya Hydrate Mounds er store gasshydrat-hauger dannet rundt svært dype metanlekkasjer på havbunnen, og ligger langt dypere enn det som tidligere har vært kjent i Arktis.

Forskerne observerte kraftig metansiving og metangassflammer som stiger mer enn 3 300 meter gjennom vannsøylen – blant de høyeste som noen gang er registrert globalt. Det ble også påvist utslipp av termogen gass og råolje med opphav i avsetninger fra miocen-epoken for rundt 23–5,3 millioner år siden.

Funnet indikerer aktiv og dyp geologisk væskemigrasjon, det vil si flyt av væsker og gasser via kanaler og sprekker i bergarter og sedimenter på havbunnen.

Funnet viser at området huser rike kjemosyntetiske samfunn, dominert av rørmarker, snegler, amfipoder og annen spesialisert fauna. Forskerne fant også en sterk overlapping mellom dyrelivet i området og nærliggende hydrotermale ventiler, noe som tyder på en tidligere undervurdert økologisk sammenheng mellom ulike dyphavshabitater i Arktis.

Gasshydrathaugene er haugformede strukturer på havbunnen og består vanligvis av metanhydrater. Disse «haugene» ser ut til å dannes, destabiliseres og kollapse over tid, noe som ifølge forskerne viser at dette er et aktivt og dynamisk system.

– Dette er ikke statiske forekomster. De er levende geologiske strukturer som responderer på tektonikk, dyp varmeflyt og miljøendringer. sier Giuliana Panieri, professor ved UiT og sjefforsker for ekspedisjonen sammen med professor Alex Rogers, vitenskapelig leder ved Ocean Census.

– Det er sannsynlig at det finnes flere svært dype gasshydrat-kaldkilder som Freya-haugene i regionen, som ennå ikke er oppdaget. Det marine livet som trives rundt dem kan være avgjørende for å bidra til biodiversiteten i det dype Arktis, sier Jon Copley ved University of Southampton i Storbritannia, som ledet den biogeografiske analysen av det nye funnet.

Ifølge Panieri endrer oppdagelsen vår forståelse av arktiske dyphavsøkosystemer og karbonkretsløp.

– Vi har funnet et ultradypt system som både er geologisk dynamisk og biologisk rikt, med betydning for biologisk mangfold, klimaprosesser og framtidig forvaltning av nordområdene.

Oppdagelsen skjer i en tid med økende internasjonal oppmerksomhet rundt Polhavet. De ultradype økosystemene ligger i områder som i økende grad vurderes for ressursutvinning, noe som understreker behovet for kunnskapsbaserte miljøvurderinger.

– Å forstå disse unike habitatene er avgjørende for å sikre biologisk mangfold og støtte ansvarlig beslutningstaking i polarområdene, påpeker Giuliana Panieri.

Om ekspedisjonen

Ekspedisjonen Ocean Census Arctic Deep – EXTREME24 (https://oceancensus.org/expeditions/arctic-deep/) ledes av UiT Norges arktiske universitet og samlet ledende eksperter innen geologi, biologi og geokjemi. Den er en del av EXTREME-prosjektet (https://uit.no/project/extremes), som leder tverrfaglig forskning på ekstreme miljøer i Arktis og andre steder.

Nippon Foundation–Nekton Ocean Census er verdens største globale program for å kartlegge havliv. Under den arktiske ekspedisjonen og verkstedet ved UiT i 2024 ble det samlet inn og analysert prøver fra spesialiserte økosystemer tilpasset livet i det arktiske dyphavet.

ROV Aurora, operert av REV Ocean, gjennomførte dykkene som ga høyoppløselige bilder og prøver som er sentrale for disse funnene, og ga sjelden tilgang til et av de dypeste kjente kaldsivsystemene.