PST er ikke godt nok rustet til å møte dagens trusselbilde

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har i flere år stått i en utfordrende situasjon med sterkt økende informasjonsmengder, nye oppgaver, flere alvorlige hendelser og et høyt trykk på samtlige kjerneoppgaver.

– Undersøkelsen viser at PSTs kapasitet til å fylle oppgaven som sikkerhets- og etterretningstjeneste, har vesentlige begrensninger, forteller Schjøtt Pedersen.

Les den ugraderte rapporten her

Gap mellom trusler og kapasitet

Etaten har gjentatte ganger rapportert til Justis- og beredskapsdepartementet om gap mellom trusler og kapasitet.

– Departementet har ikke bidratt tilstrekkelig til at PST har nødvendige virkemidler til å fylle rollen som innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste, gitt de senere års endring i trusselsituasjonen. At de ikke har tatt grep tidligere, mener vi er sterkt kritikkverdig, sier Schjøtt-Pedersen.  

Sterkt kritikkverdig er den sterkeste kritikken Riksrevisjonen kan gi, og den brukes svært sjeldent.

– Kun når vi finner alvorlige svakheter, feil og mangler som vil kunne få svært store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet. Det sier noe om sakens alvor, sier Schjøtt-Pedersen og fortsetter:

– Vi anbefaler at departementet sikrer at PSTs økonomiske ressurser, kapasitet, verktøy og virkemidler
er i tråd med PSTs mandat og trusselbildet, og sørger for at PST bruker ressursene effektivt.

Åpen rapport

PST er både en etterretningstjeneste, en sikkerhetstjeneste og en polititjeneste. Hovedoppgavene er å forebygge, avdekke, etterforske, føre for retten og håndtere de mest alvorlige truslene mot sikkerheten i landet og mot grunnleggende nasjonale interesser.

Riksrevisjonen har undersøkt hvor målrettet og effektiv organiseringen og ressurbruken i PST er. Undersøkelsen er gradert, men i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet har vi utarbeidet et ugradert sammendrag som er så fullstendig som mulig, uten å bryte med bestemmelsene i sikkerhetsloven.

Rapporten peker på flere forhold som påvirker PSTs evne til å fylle sitt samfunnsoppdrag:

• Uforutsigbar og stor oppdragsmengde for beskyttelse av myndighetspersoner har hatt negative konsekvenser for de andre kjerneoppgavene.
• Justis- og beredskapsdepartementets styring av PST er svak og utydelig.
• Utfordringer med IT-ressurser reduserer PSTs effektivitet og begrenser etatens evne til å fylle mandatet.

Livvakttjenester spiser ressurser

I løpet undersøkelsesperioden fra 2019 til 2025 har trusselbildet og den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg vesentlig. Dette har stilt PST overfor utfordringer i en helt annen skala enn tidligere.

Samtidig har PST fått nye oppgaver. Etaten har blant annet overtatt regjeringens biltjeneste og Den kongelige politieskorte, som nå er organisert sammen med den øvrige livvakttjenesten i PST.

Undersøkelsen viser at PST har brukt mye ressurser på beskyttelse av myndighetspersoner. Selv om etaten har blitt tilført ekstra midler, har den høye belastningen og overtidsbruken for disse oppgavene hatt negative konsekvenser for andre kjerneoppgaver.

– Dette er svært viktige, men også svært ressurskrevende livvakt-tjenester, men først høsten 2023 tok Justis- og beredskapsdepartementets mer tydelig fatt i utfordringene, forteller Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen anbefaler at departementet setter i gang tiltak for å sikre at livvaktoppgavene ikke går på bekostning av andre kjerneoppgaver som kontraterror og kontraetterretning.

–  For eksempel ved et organisatorisk skille. I tillegg mener vi departementet må vurdere hvordan man kan redusere PSTs kostnader for myndighetspersoners reiser til høyrisikoland. I dagens ordning bæres ingen av disse kostnadene for livvakter av virksomheten som myndighetspersonen tilhører. Når PST må betale hele regningen, kan det gå ut over andre oppgaver, sier Schjøtt-Pedersen.

Svak styring

Justis- og beredskapsdepartementet har det faglige, budsjettmessige og administrative ansvaret for PST. Undersøkelsen viser at styringen fra departementets side har vært svak, utydelig og lite enhetlig.

Silopreget arbeid og manglende koordinering mellom ulike deler av departementet, kombinert med at den øverste ledelsen og saksbehandlerne i avdelingene har ulik tilgang på informasjon, har ført til et mangelfullt beslutningsgrunnlag og en uklar styringsdialog med PST.

– Det er  urovekkende at det har tatt så lang tid for departementet å følge opp signalene om det stadig mer alvorlige trusselbildet, og anerkjenne rekkevidden av PSTs utfordringer, sier Schjøtt-Pedersen.

Mangler IT-ressurser

PST fikk kritikk for å henge etter på teknologi i rapportene fra Gjørv-kommisjonen og Traavik-utvalget i 2012.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at det også er svakheter og mangler ved dagens IT-portefølje, og at det hemmer effektiviteten. Svakhetene vil utgjøre enda større utfordringer i årene framover

– Det er ikke godt nok for et nasjonalt sikkerhetspoliti og en etterretningstjeneste i 2025. Vi mener at den kraftige økningen i informasjonsmengden som PST må forholde seg til, forsterker behovet for å få på plass IT-verktøy som støtter opp om arbeidet, sier Schjøtt-Pedersen.

Samarbeidet med E-tjenesten vesentlig forbedret

Undersøkelsen viser også en positiv tendens: Økning i utvekslingen av informasjon mellom PST og Etterretningstjenesten har vært stor, og samarbeidet mellom de to tjenestene er vesentlig forbedret.

– Det er positivt. Stortinget har gjentatte ganger presisert at det er viktig med et godt samarbeid mellom E-tjenesten og PST, sier Schjøtt-Pedersen.