Rekordmye snø på Svartisen i Nord-Norge, men brefrontene fortsetter å smelte tilbake i hele landet

Mye snø og stor bresmelting på breene i Nord-Norge 

I Nord-Norge var vinteren uvanlig snørik på breene. Den varme sommeren som fulgte førte likevel til mye snø- og bresmelting.  På Engabreen, en utløper fra Svartisen i Nordland, ble det målt over 10 meter snø. Snømengden var dobbelt så stor som gjennomsnittet for normalperioden 1991-2020.    

– Dette er den største snømengden som er målt siden NVE startet målingene på Engabreen i 1970. Samtidig var bresmeltingen sommeren 2025 den tredje største som er målt. Dermed fikk Engabreen bare et lite masseoverskudd, selv etter en vinter med rekordmye snø på breen, sier Hallgeir Elvehøy, glasiolog i NVE.  

På Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark, der NVE startet massebalansemålinger i 1989, var det også mer snø enn normalt. Til tross for dette førte også der den varme sommeren til at vintersnøen smeltet, og breen endte med et stort underskudd. Satellittbilder fra tidlig på høsten viser samtidig at flere breer i Nord-Norge hadde en del snø igjen på slutten av sommeren.     

Mye bresmelting i Sør-Norge 

I Sør-Norge var vintersnømengden på mange breer nær normal, med unntak av lavereliggende breer på Vestlandet som fikk lite snø. En lang og varm sommer førte til mye bresmelting, spesielt på de lavereliggende breene. Ålfotbreen i Ytre Nordfjord er en av de breene som ligger lavest i Sør-Norge. Gjennom en mild vinter kom mye av vinternedbøren der som regn, og snømengden ble derfor bare to tredeler av normalen. På den østlige delen av Ålfotbreen var bresmeltingen gjennom sommeren den tredje største som er målt siden målingene startet i 1986. Årets underskudd er det nest største som er målt. Målinger på andre breer i Sør-Norge viste også stor bresmelting, og mange breer ender med et masseunderskudd i 2025. Satellittbilder fra tidlig på høsten viser at det ligger igjen en del vintersnø på noen av de store breene og i noen høytliggende områder, men at svært mange breer har lite eller ingen vintersnø igjen. 

Brefrontene smelter tilbake 

NVEs brefrontmålinger i 2025 viser at 33 av 37 målte brefronter har smeltet tilbake i 2025. De målte breene har på landsbasis i gjennomsnitt smeltet tilbake 20 meter i år og 228 meter siden 2015. Breene i Nord-Norge har smeltet tilbake litt mer enn breene i Sør-Norge, henholdsvis 248 meter i nord og 221 meter i sør siden 2015.  

Austerdalsbreen i Luster hadde størst tilbakegang 

Den største tilbakegangen i år hadde Austerdalsbreen, en utløper fra Jostedalsbreen i Luster.  Denne breen kalver i et framvoksende brevann, og i sommer kalvet en del av bretungen av slik at den årlige frontendringen ble hele 300 meter. Brefronten står nå i enden av et vann som er 800 meter langt. Bretungen ligger i en forsenkning, slik at om brefronten fortsetter å kalve tilbake vil det vokse fram et vann som kan bli 2,5 km langt og opp til 50 meter dypt. 

Breene minker 

NVEs målinger viser at breene blir tynnere og fortsetter å smelte tilbake.   

– Etter år 2000 har breene fått for lite snø om vinteren til å kompensere for at bresmeltingen øker. Bare i enkelte år med mye vinternedbør som snø har noen av de kystnære breene hatt overskudd. Vi ser at selv svært snørike vintre, som på Engabreen i år, bare gir et lite overskudd, sier Elvehøy. 

Breene i Norge har den samme utviklingen som de aller fleste breene i resten av verden. I Det Internasjonale Breåret fortsetter verdens breer å minke.

I Sogn og Fjordane har sju breer i gjennomsnitt smeltet tilbake 26 meter i år og 244 meter de siste 10 årene. Fronten til Austerdalsbreen i Veitastrond har trekt seg tilbake 300 meter som følge av at en del av bretungen kalvet av i sommer. Austerdalsbreen har gått tilbake 540 meter på 10 år. I Hurrungane i Vest-Jotunheimen har Styggedalsbreen smeltet tilbake 42 meter i år og 215 meter de siste 10 årene. 

Ålfotbreen i Nordfjord fikk mye mindre vintersnø enn normalt,  mens sommersmeltingen var større enn normalt. All vintersnøen smeltet, og breen fikk et stort underskudd i år. Massebalansemålingene på Nigardsbreen i Sogn viste at breen der fikk omtrent normalt med snø i år og var omtrent i balanse. Den store forskjellen mellom disse to breene er at Nigardsbreen ligger mye høyere over havet enn Ålfotbreen. Mye av vinternedbøren på Ålfotbreen kom som regn, mens den kom som snø på Nigardsbreen. Massebalansemålingene har vist at Ålfotbreen har blitt ca. 31 meter tynnere siden år 2000, mens Nigardsbreen har blitt ca. 5 meter tynnere. Nigardsbreen har smeltet tilbake 728 meter siden år 2000. 

I Hordaland har åtte målte brefronter i gjennomsnitt smeltet 20 meter tilbake i år. Størst tilbakegang hadde Buerbreen på østsiden av Folgefonna med 40 meter tilbake i år og 236 meter tilbake i løpet av de siste 10 årene.  

På Rembesdalskåka på vestsiden av Hardangerjøkulen var snømengden i vinter litt mindre enn bresmeltingen i sommer, slik at Rembesdalskåka fikk et lite underskudd i år også. Siden år 2000 har breen hatt et underskudd som tilsvarer at hele breen har blitt 16 meter tynnere. Fronten til Rembesdalskåka har smeltet tilbake 496 meter i løpet av disse 25 årene. 

I Innlandet har ni målte breer i gjennomsnitt smeltet tilbake 17 meter i år. De siste 10 årene har disse breene smeltet tilbake i gjennomsnitt 185 meter. Størst tilbakegang hadde Bøverbrean på Sognefjellet i Lom med 21 meter i år og 306 meter siste 10 år.  

I Jotunheimen minket alle de tre målte breene (Storbreen, Hellstugubreen og Gråsubreen) i tykkelse i år. Gråsubreen minket mest. Her var all vintersnøen smeltet bort over de største delene av breen. Gråsubreen fikk litt mindre snø enn normalt i vinter mens Storbreen fikk litt mer snø enn normalt. I løpet av de siste 10 årene har bretykkelsen minket mellom 11 og 13 meter på de tre målte breene. Brefrontene til Storbreen og Hellstugubreen smeltet tilbake henholdsvis 18 og 20 meter i år, og begge brefrontene har smeltet tilbake rundt 150 meter siden 2015  

I Nordland har seks breer i gjennomsnitt smeltet tilbake 16 meter i år. De siste 10 årene har disse seks brefrontene smeltet tilbake 242 meter i gjennomsnitt. Engabreen i Meløy hadde den største tilbakesmeltingen i år med 36 meter og 489 meter siden 2015. 

Engabreen fikk bare et lite overskudd i år tross de store snømengdene i vinter. Siden 2000 har Engabreen hatt et masseunderskudd som tilsvarer 12 meter is jevnt fordelt over hele breen. Fronten til Engabreen har smeltet tilbake 893 meter i løpet av disse 25 årene. 

I Troms og Finnmark har fire målte breer i gjennomsnitt smeltet tilbake 18 meter i år og 258 meter de siste 10 årene. Den største tilbakesmeltingen hadde Steindalsbreen i Lyngen med 29 meter i år og 385 meter i løpet av 10 år.   

Langfjordjøkelen i Loppa fikk litt mer snø enn normalt i vinter, men bresmeltingen i sommer var så stor at all vintersnøen på breen smeltet, og breen fikk et underskudd litt større enn normalt. Siden år 2000 har Langfjordjøkelen hatt et masseunderskudd tilsvarende 35 meter is jevnt fordelt over hele breen, og er med det den breen som minker mest av de målte breene i Norge. Fronten til Langfjordjøkelen har smeltet tilbake 785 meter i løpet av disse 25 årene.