Ny rapport: – Vestlandet mangler strømnett til grønt skifte

– Sjømatnæringen er stedbunden. Den kan ikke flytte etter kapasitet – den må ligge langs kysten, sa senior manager i Menon Economics, Oddbjørn Grønvik, da rapporten ble presentert i forrige uke.

Rapporten viser at behovet for effekt i sjømatnæringen nasjonalt kan øke med opptil 140 prosent frem mot 2040. Vestlandet står for en stor del av denne veksten, og er samtidig en av regionene med mest press mot strømnettet.

– Dette er et nett som ikke er rigget for den veksten som forventes i sjømatnæringen, sier Grønvik.

Rapporten peker på flere områder der tilgangen allerede er kritisk. De mest krevende regionene er Nord-Norge, Sunnmøre og Bergensområdet/Haugalandet.

Det er FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering som har finansiert rapporten av Menon Economics.

• Filmen kan lastes ned i breddeversjon her: https://vimeo.com/1141450371?share=copy&fl=sv&fe=ci
• Og i høydeformat for SOME:  https://vimeo.com/1141997544?share=copy&fl=sv&fe=ci

Teknologisk skifte møter veggen

Sjømatnæringen på Vestlandet står midt i et teknologiskifte. For å redusere klima- og miljøavtrykket, tåle mer vær, håndtere lus og bedre biosikkerheten tar næringen i bruk ny teknologi. 

Overgangen til semi-lukkede, lukkede og nedsenkede merder vil gi gode klimaeffekter, men krever tilgang på energi.  

Regionsjef i Sjømat Norge, Ingrid Lundamo, mener strømnettet er blitt en brems.

– Det er kritisk for regionen at strømnettet er fullt, og det hindrer oss fra å gjennomføre det næringen ønsker – å skape verdier, arbeidsplasser og produsere god og sunn mat med et enda lavere klimaavtrykk, sier Lundamo.

Næringen ønsker å bidra – men trenger linjer ut til kysten 

• I deler av Sogn og Sunnmøre er kapasiteten i strømnettet i stor grad reservert til eksisterende industri. 
• I Bergensområdet og Haugalandet er det utfordrende å få tilknytning selv for prosjekter under 5 MW. 
• Summen av elektrifisering av mange små matfiskanlegg og lokaliteter vil skape press i flere kystområder. 

Dette gjør det krevende å rulle ut ny teknologi i det tempoet som både næringen og myndighetene ønsker.

Hun peker på at utviklingen allerede merkes i næringen:

– Bedriftene ønsker å investere i fremtidens teknologi og mer energieffektive løsninger. Men uten nettkapasitet blir ambisjonene stående på stedet hvil. Vi trenger linjer helt ut til kysten, sier hun.

• Les mer om hvordan mangel på tilgang på strøm og kapasitet i strømnettet, gjør det umulig for sjømatnæringen å nå klimamålene innen 2040. 

–  Mangler strømnett til grønt skifte

Rapporten viser at sjømatnæringen har et stort potensial for grønn omstilling gjennom elektrifisering, energieffektivisering og ny teknologi.

Men uten nødvendig kapasitet i både regional- og transmisjonsnettet vil denne omstillingen stoppe opp. 

–  Sjømatnæringen er en av Vestlandets og Norges viktigste og mest fremtidsrettede næringer. Det er en subsidiefri næring som sikrer både arbeidsplasser, verdensledende teknologiutvikling og produserer mat. Men infrastrukturen henger ikke med, sier Lundamo i Sjømat Norge.  

Ansvarlig for rapporten fra Menon Economics, Oddbjørn Grønvik, mener det vil trenge et kraftig løft for strømnettet på Vestlandet. 

– Flaskehalsene i nettet vil i praksis gjøre det vanskelig å utvikle næringen videre i flere av de mest etablerte sjømatregionene på Vestlandet, sier Grønvik.

Konsekvensen, mener Lundamo, er at utfasing av fossile energiløsninger i sjømatnæringen stopper opp.

– Vestlandet mangler strømnett til grønt skifte.

Sjømatnæringen varslet FHF om manglende kapasitet

Øyvind Hilmarsen, fagsjef i FHF, har  finansiert rapporten etter gjentatte meldinger om at sjømatbedrifter ikke får igangsatt nye prosjekter på grunn av manglende nettkapasitet.

Flere sjømataktører blir satt i reservasjonskø fordi andre store kraftkrevende prosjekter allerede har tatt mye av kapasiteten,  noe som gjør at det kan ta mange år før nye prosjekter kan tilknyttes strømnettet.

– Rapporten dokumenterer det sjømatnæringen har signalisert til oss, at mangel på strømnett kan bli en vesentlig barriere for omstilling og vekst i sjømatnæringen, sier Hilmarsen.

Bildet bekreftes av prosjektleder for Menon-rapporten. 

– Vi står overfor et strømnett som har manglende kapasitet for å ta imot vekst i sjømatnæringen, i flere av våre mest sentrale sjømatregioner i Norge, avslutter Oddbjørn Grønvik.

FAKTABOKS: Sjømatnæringens behov for nettkapasitet

•  Kritisk utfordring:
  En ny rapport fra Menon Economics viser at de største sjømatregionene i Norge har begrenset tilgang på kapasitet i strømnettet.
• Avstand til kraftnettet:
  Det sentrale kraftnettet går hovedsakelig gjennom innlandet, mens sjømatnæringen ligger langs kysten – ofte langt unna kapasiteten som kreves for vekst og elektrifisering.
• Dagens behov:
  Sjømatnæringen bruker i dag rundt 1 000 MW effekt fra strømnettet (988 MW ifølge kartleggingen).
• Behov i 2040:
  Effektbehovet ventes å øke kraftig som følge av vekst og elektrifisering:
  – Lavt scenario: ca. 1 500 MW
  – Høyt scenario: opptil 2 350 MW
• Sammenlignbare størrelser:
  2 350 MW tilsvarer kapasiteten i både sjøkabelen til Tyskland (NordLink, 1 400 MW) og sjøkabelen til Storbritannia (North Sea Link, 1 400 MW).
• Mange små punktuttak – stort samlet behov:
  Små, spredte lokaliteter gir et stort samlet press om de elektrifiseres samtidig.
• Mest utsatte regioner:
  Nord-Norge, Sunnmøre og Bergensområdet/Haugalandet har minst kapasitet og lengst køer for tilknytning.
• Ledetider i nettet:
  Regionalnett (132 kV): 7–15 år
  Transmisjonsnett (300–420 kV): 10–20 år

Kontakt:

Prosjektleder Menon Economics Oddbjørn Grønvik 

+47 992 61 349 oddbjorn.gronvik@menon.no

Regionsjef Havbruk Vest Ingrid Lundamo

+ 47 930 21 961 ingrid.lundamo@sjomatnorge.no 

Øyvind Hilmarsen, fagsjef FHF

+47 954 76 154 oyvind.hilmarsen@fhf.no