Felles kraft for å redusere sykefraværet i sykehusene

Sykefraværet i sykehusene har vært på et vedvarende høyere nivå etter pandemien sammenlignet med 2019.  Et høyt sykefravær kan påvirke arbeidsmiljøet, kvalitet og pasientsikkerhet. Omtrent 75 prosent av alle medarbeidere i helseforetakene er kvinner. Kvinner i alderen alderen 30–39 år har det høyeste sykefraværet. Samtidig er emosjonelle og relasjonelle belastninger mange medarbeidere som står nær pasientbehandlingen opplever. Å redusere sykefraværet krever derfor en helhetlig tilnærming.

– Vi har et felles ansvar for å redusere sykefraværet. Denne samlingen handler om å dele kunnskap og skape inspirasjon og handling – sammen. Vi vet hva som virker, nå handler det om å gjøre det, sier Anita Mentzoni Einarsen, HR-direktør i Helse Nord RHF og arrangør av samlingen.

–  For Helse Sør-Øst RHF handler det om å forstå årsakene til sykefravær og bruke innsikten til å forebygge og utvikle tiltak som kan motvirke sykefravær. Vi vil legge til rette for datadrevne analyser, gode støttesystemer og et arbeidsliv som tar hensyn til fleksibilitet og kvinners arbeidshelse, sier Svein Tore Valsø, direktør for personal og kompetanseutvikling i Helse Sør-Øst RHF.

Bedre arbeidshelse for kvinner – Sørlandet sykehus viser vei

Ved Sørlandet sykehus har målrettet innsats gitt tydelige resultater: Senter for kreftbehandling har redusert sykefraværet fra 13 prosent (2020–2024) til 6,5 prosetn i 2025 – og ned mot 4,4 prosent fra mars. Dette har sykehuset fått til gjennom fem strategiske innsatsområder som til sammen gir en helhetlig tilnærming. Først har de rettet innsatsen mot arbeidsrelaterte psykiske plager og emosjonelle belastninger, som er en stor utfordring i sykehusarbeid. Emosjonelle krav håndteres systematisk, og tiltakene inkluderer veiledning, kurs og risikovurderinger for å støtte ansatte i krevende situasjoner. Samtidig jobbes det med kvinnehelse og livsfasepolitikk, hvor ordninger som «Gravid på jobb» evalueres og lederkompetansen styrkes for å ivareta medarbeidere i ulike livsfaser.

Et tredje innsatsfelt er systematisk sykefraværsoppfølging, hvor digitale verktøy og lederopplæring gir bedre oversikt og mer målrettet oppfølging av fravær. I tillegg har aktivitetsstyrt ressursplanlegging vist seg å være effektivt for å redusere belastningen i perioder med høy aktivitet. Ved å tilpasse bemanningen og arbeidstiden, er det oppnådd mindre overtid og bedre pasientflyt. Til slutt arbeides det med utredning av arbeidsmiljøet, med særlig vekt på lederspenn, lederstøtte og kartlegging av fremtidens medarbeidere. Summen av disse tiltakene gir en strukturert og langsiktig innsats som både forebygger og reparerer – og som allerede viser gode resultater.

Langsiktig strategi og gode kunnskapsgrunnlag gir tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet i Helse Vest

Mens Sørlandet sykehus viser hvordan målrettede tiltak gir raske resultater, har Helse Vest RHF dokumentert at langsiktig og systematisk arbeid gir varig effekt. Regionen har gjennom flere år arbeidet med å forstå årsakene til sykefravær og felles kunnskapsgrunnlag og ikke minst tilgang til utvikling av sykefraværet, (data), som er  tatt i bruk. Historisk har Helse Vest hatt lavere sykefravær enn de andre regionene, og i juli 2025  var sykefraværet 4,9 prosent, betydelig lavere enn gjennomsnittet for de andre regionene, som var mellom 5,5 og 8,8 prosent.

Arbeidet bygger på grundige analyser, felles kunnskapsgrunnlag og tett samarbeid med NAV, åpenhet og tilgjengelig informasjon og statistikk alle ledere og medarbeidere har tilgang til. En viktig suksessfaktor er tydelig ledelsesforankring og systematisk bruk av data, blant annet gjennom verktøy som Gat Analyse, og det som gjøres nå som er avansert datamining for å finne gode og eventuelt utfordrende mønstre og teste effekten av tiltak over tid.

Tiltakene spenner fra lederopplæring og fadderordninger for nye medarbeidere til fleksible arbeidstidsordninger, kulturendring knyttet til sykefraværshåndtering og helsefremmende arbeidsplaner, samspill mellom tillitsvalgte og vernetjenesten for å nevne noe. Erfaringene viser at langsiktig arbeid, kombinert med åpen dialog og samarbeid mellom ledere, medarbeidere, tillitsvalgte og vernetjenesten, gir varige resultater – grep som andre regioner kan lære av både når det gjelder organisering, prioritering og kulturbygging. Tiltak som ikke gir varige resultater, avvikles over tid.