Sjømatbedriftene reagerer på innstramminger i forskningstillatelser: Frykter konsekvenser for fiskevelferd og bærekraft

– Havbruksnæringen har et sterkt ønske om å bli bedre, og forskning er helt avgjørende for å lykkes. Når statsråden nå slår fast at optimalisering, videreutvikling og forbedring av eksisterende driftsformer og teknologi ikke kvalifiserer til forskningstillatelse, setter man næringen i en umulig situasjon, sier Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene.

Bakgrunnen for reaksjonen

I et skriftlig svar til Stortinget 17. november presiserte fiskeriministeren at forskning kun skal kvalifisere til tillatelse dersom den innebærer «tilstrekkelig originalitet» og høyere biologisk risiko enn ordinært matfiskoppdrett. Statsråden skriver blant annet:

«Dette innebærer at forskning som omhandler optimalisering, videreutvikling og forbedring av eksisterende driftsformer, teknologi og ernæring i utgangspunktet ikke kvalifiserer til en forskningstillatelse.»

Vanskelig å benytte forskningstillatelser

Sjømatbedriftene mener at det i praksis vil være svært vanskelig å benytte seg av disse forskningstillatelsene med de nye signalene statsråden nå kommer med. En konkret ny utvikling er at Fiskeridirektoratet, og nå departementet ved Statsråden, mener at det ikke lenger skal kunne forskes på forbedringer, optimalisering eller videreutvikling av driftsformer, ernæring (fôr), genetikk, eller annen eksisterende teknologi i forskningstillatelser.

- Det argumenteres med at slik forskning ikke behøver risikoavlastning fra staten. Det handler ikke nødvendigvis om risikoavlastning, men at det er flere selskaper som bygger hele sin eksistens på forskningstillatelser som de har fått videreført gjennom tiår. Det er ingen av disse, som har økonomi til å kjøpe kommersielle tillatelser slik matfiskoppdrettere har, sier Robert H. Eriksson.

Krever høyere risiko

Videre argumenterer Fiskeridirektoratet, og nå departementet, for at forsøk gjennomført i forskningstillatelser må ha høyere biologisk risiko enn i ordinære matfiskoppdrett. Og at dersom prosjektet ikke har høyere biologisk risiko for fiskens helse og velferd, så kan man like greit bruke kommersielle tillatelser. Samtidig presiserer Statsråden at alle selskaper som skal håndtere dyr, må forholde seg til regelverk for dyrehelse og -velferd, som alle andre.

- Det skulle selvfølgelig bare mangle, men kravet om høyere biologisk risiko setter innehavere av forskningstillatelser i en umulig skvis. Ingen ønsker å utsette fisken for unødig biologisk risiko, men dette krever altså staten, sier Eriksson.

Sjømatbedriftene mener dette er en dramatisk innstramming som vil ramme både små og store aktører som har bygget opp kompetanse og virksomhet basert på forskningstillatelser gjennom flere tiår.

– Ingen ønsker å utsette fisken for unødig biologisk risiko, men det er nettopp dette kravet staten nå stiller. Det er uakseptabelt, sier Eriksson.

Behovet for forskning er større enn noen gang

NRKs Brennpunkt-serie «Lakselandet» har satt søkelys på utfordringer i havbruksnæringen. Sjømatbedriftene mener avsløringene understreker behovet for seriøs forskning på fiskevelferd og bærekraftige løsninger.

– Når statsråden samtidig gjør det nærmest umulig å gjennomføre slik forskning, sender det et svært uheldig signal, sier Eriksson.

Sjømatbedriftene oppfordrer fiskeriministeren til å revurdere praksis og legge bedre til rette for forskning som kan bidra til en mer bærekraftig og ansvarlig havbruksnæring.