Få forskningsmiljøer evaluerer sitt eget likestillingsarbeid

Av: Simon Gramvik, Kifinfo

En ny rapport om arbeidet med handlingsplaner for likestilling, inkludering og mangfold (LIM) i forskningssektoren er nå lansert.

– I utvalget vårt er institusjoner som har hatt handlingsplaner i både kortere og lengre tid. Mange institusjoner, særlig i instituttsektoren, har først fått slike planer på plass de siste årene. Derfor gir studien også et innblikk i erfaringer fra miljøer som fortsatt er i startfasen, sier Brit Lynnebakke.

Hun er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og ansvarlig for rapporten, som er bestilt av Kif-komiteen.

Kartleggingen undersøker hvordan norske forskningsinstitusjoner iverksetter, følger opp og evaluerer tiltakene i handlingsplanene.

Første kartlegging

Alle forskningsinstitusjoner som søker støtte fra Forskningsrådet og Horisont Europa skal ha en plan for likestilling. I studien undersøkte de 76 slike planer ved universitetene, høyskolene, forskningsinstituttene og statlige virksomheter.

Tidligere undersøkelser av enkeltinstitusjoner har vist at handlingsplaner og egne likestillings- og mangfoldsrådgivere kan være viktige verktøy i arbeidet. Den nye rapporten er den første systematiske kartleggingen på tvers av sektoren.

– Jeg leser rapporten slik at handlingsplaner og systematisk oppfølging faktisk virker, sier nestleder i Universitets- og høgskolerådet Trine Johansen Meza, som også er rektor ved Høyskolen Kristiania.

– Institusjoner som bruker handlingsplanene aktivt kommer lenger enn de som ikke gjør det, sier Meza.

Tre hovedutfordringer

Et hovedfunn er at de som koordinerer arbeidet i forskningsorganisasjonene som regel erfarer «god mestring, læring og utvikling av LIM-arbeidet.»

Samtidig peker rapporten på flere utfordringer i sektoren:

• Arbeidet skjer svært ulikt mellom små og store institusjoner.
• Få institusjoner har rutiner for systematisk evaluering av tiltak.
• Mens kjønnsbalanse er relativt enkelt å måle, strever mange med å dokumentere andre former for mangfold.

Les hele saken hos Kifinfo