Når «hva hvis»-tankene tar over etter seksuelle overgrep

– Mange av kvinnene i studien opplevde disse tankene med høy grad av livaktighet. Når de tenkte på det som kunne ha skjedd, opplevde de sterke sanseinntrykk, intense følelser og en følelse av å gjenoppleve overgrepet, sier Ines Blix, som er forsker og prosjektleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.  

Første nasjonale studie

Hun og kollegaer har nettopp publisert nye funn fra en stor, norsk studie av utsatte for seksuelle overgrep. I studien deltok 327 kvinner som hadde opplevd seksuelle overgrep i løpet av det siste året. 

– Dette er første gang vi har undersøkt hvordan «hva hvis»-tanker arter seg i det første året etter et seksuelt overgrep, og hvordan disse tankene henger sammen med psykiske reaksjoner, forteller Blix. 

Tidligere forskning har vist at seksuelle overgrep er forbundet med høy risiko for vedvarende psykiske plager, som posttraumatiske stressreaksjoner, og at tankeprosesser kan ha betydning for hvordan slike reaksjoner utvikler seg. I denne studien undersøkes det for første gang hvordan ‘hva hvis’-tanker arter seg i det første året etter et seksuelt overgrep, og hvordan disse tankene henger sammen med posttraumatiske stressreaksjoner.

 

Hva hvis det hadde gått annerledes? 

Blix forteller at det etter traumatiske hendelser er vanlig å stille seg spørsmål om hvordan situasjonen kunne utviklet seg annerledes eller endt på en annen måte. Det kalles kontrafaktiske tanker.

– Tankene kan handle om hvordan hendelsen kunne vært unngått eller vært mindre alvorlig («Hvis jeg ikke hadde dratt på den festen, hadde ikke dette skjedd»), eller hvordan det kunne gått enda verre («Jeg kunne ha blitt drept»), forklarer Blix. 

Over 90 prosent av deltakerne i denne studien oppga at de hadde hatt kontrafaktiske tanker. Om lag 70 prosent hadde ofte eller svært ofte tanker om hvordan hendelsen kunne vært unngått eller vært mindre alvorlig, mens rundt 40 prosent hadde like hyppige tanker om hvordan ting kunne gått enda verre.

– En stor andel av deltakerne fortalte at overgrepet innebar betydelig bruk av fysisk tvang eller trusler. Mange hadde vært redde for å bli alvorlig skadet eller drept under hendelsen. Deltakerne hadde også generelt et relativt høyt nivå av posttraumatiske stressreaksjoner, sier Blix.

Tydelig sammenheng med posttraumatisk stressreaksjoner 

Resultatene viser at både hvor ofte og hvor livaktig disse tankene oppleves, henger sammen med styrken på posttraumatiske stressreaksjoner.

– Vi ser at jo hyppigere og mer livaktige de kontrafaktiske tankene var, desto sterkere symptomer rapporterte kvinnene. Fra tidligere forskning vet man at livaktige minner om traumatiske hendelser er forbundet med høyere grad av posttraumatisk stress. Funnene fra denne studien kan tyde på at livaktige kontrafaktiske tanker kan fungere på en lignende måte som livaktige minner fra selve hendelsen, samtidig som hyppigheten av tankene kan innebære en form for grubling. Dette er mulige mekanismer som bør undersøkes videre, sier Blix.

Viktig for behandling 

Selv om «hva hvis»-tanker er en naturlig reaksjon etter traumer, kan de bli påtrengende, intense og vanskelige å bære. Forskerne understreker derfor behovet for at helsepersonell er oppmerksomme på disse tankemønstrene i møte med overgrepsutsatte kvinner.

– Å informere om at disse tankene er vanlige kan være til hjelp, men behandlere bør også vurdere om pasientene plages av dem på en måte som bidrar til å opprettholde traumereaksjoner. I så fall bør de vurdere tiltak som kan støtte pasienten i å bearbeide tankene og redusere belastningen de skaper, sier Blix.

Studien er en del av TRUST-prosjektet og er publisert i European Journal of Psychotraumatology. 

 

Om TRUST-prosjektet 

TRUST-prosjektet er en nasjonal forløpsstudie av utsatte for seksuelle overgrep. Kvinner og menn over 16 år som har vært utsatt for et seksuelt overgrep det siste året inviteres til å delta. Deltakerne fyller ut spørreskjema på nett, eller deltar i et telefonintervju. Studien har fem måletidspunkt. Hensikten med studien er å finne ut hvordan man best kan hjelpe og støtte overgrepsutsatte. 

Referanse: Blix, I., Kanten, A. B., Wentzel-Larsen, T., Undset, A., Rustand, A., & Thoresen, S. (2025). Counterfactual thinking within the first year after sexual assault: examining associations with posttraumatic stress reactions in the (Norwegian) TRUST-study. European Journal of Psychotraumatology, 16(1), 2506208. Full article: Counterfactual thinking within the first year after sexual assault: examining associations with posttraumatic stress reactions in the Norwegian TRUST-study