Traumebehandling for barn virker godt i vanlig klinisk hverdag

– En av de største utfordringene i psykisk helsevern er ikke å finne ut hva som virker, men å få det til å virke utenfor forskningslaboratoriet. Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) ser ut til å bestå den testen.  

Det sier Nora Braathu, forsker ved NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress). 

Etter mange år med målrettet implementeringsarbeid i BUP (barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker) på oppdrag fra Helsedirektoratet, ønsket forskerne ved NKVTS å undersøke om de gode effektene fra traumebehandlingen ble opprettholdt over tid. De ville også undersøke hvordan terapeutene tilpasset TF-CBT-metoden til det enkelte barnet - særlig barn med kompleks PTSD.  

25 000 behandlingstimer undersøkt 

Forskerne undersøkte 25 000 behandlingstimer gjennomført ved BUP. Datamaterialet omfatter 1 373 barn og unge mellom 6 og 18 år med betydelige posttraumatiske plager, behandlet av 357 terapeuter ved 74 poliklinikker.  

– Til sammen representerer disse klinikkene 82 prosent av de polikliniske klinikkene for barn og unge i Norge, noe som gjør studien til en av de første store, systematiske kartleggingene av hvordan TF-CBT faktisk gjennomføres i vanlig klinisk praksis, forteller Braathu. 

Resultatene er oppløftende 

To av tre barn fullførte behandlingen, og nesten seks av ti viste pålitelig bedring. Braathu forteller at bedringsratene er på høyde med det som rapporteres i nyere metaanalyser av behandlingsforsøk under mer kontrollerte forhold.  

– Med andre ord: TF-CBT lar seg skalere opp i ordinære klinikker uten at effekten forsvinner på veien. 

Studien gir også et mer nyansert bilde av hvordan god traumebehandling ser ut i praksis.  

– Terapeutene tilpasset behandlingen systematisk til det enkelte barnet, slik modellen åpner for. De brukte mindre tid på stabilisering, som affekt- og stressregulering hos de eldre barna, og omsorgspersoner ble mindre involvert i behandlingen. Derimot brukte terapeutene mer tid på kognitiv prosessering av traumet med de eldre barna. Dette kan forstås som en aldersadekvat tilpasning av modellen, forklarer Braathu.  

Snakket mer om traumene ved kompleks PTSD 

Terapeutene brukte også mer tid på å bearbeide traumene hos de barna som hadde utviklet kompleks PTSD.  

– Det vil si at de brukte mer tid på å snakke om traumene, prosessere traumatiske minner og endre uhensiktsmessige tanker, sier Braathu.  

Dette gir også mening for forskerne, ettersom barn med kompleks PTSD ofte har sammensatte og interpersonlige vansker. De kan ofte ha uhensiktsmessige tanker knyttet til skyld og skam, som kan være mer fastlåste og vanskeligere å endre. Overraskende nok fant forskerne ikke at terapeutene brukte mer tid på stabiliseringsteknikker, noe som ofte anbefales i litteraturen for barn med kompleks PTSD. 

Behov for foreldredeltakelse 

I TF-CBT er foreldre involvert gjennomgående i hele behandlingsforløpet. Det ser ut til å være særlig viktig for å motvirke behandlingsfrafall. For barn med kompleks PTSD, viste betydningen av foreldredeltakelse seg å være særlig tydelig.  

– En mulig forklaring er at barn med kompleks PTSD ofte strever mer med interpersonlige relasjoner, og derfor trenger økt støtte for å gjennomføre behandlingen. Siden de som hadde kompleks PTSD, også hadde en tendens til mindre foreldredeltakelse, peker dette mot et mulig misforhold mellom behov og tiltak som bør undersøkes nærmere, sier Braathu.  

Samtidig fant forskerne at barn som hadde opplevd flere ulike typer traumatiske hendelser, oftere avbrøt behandlingen. Det gjaldt yngre barn mer enn ungdommene.  

– Behandlere bør altså være spesielt årvåkne overfor disse barna, som er i risiko for å falle ut av behandlingen, påpeker Braathu. 

Trenger alternativer 

Selv om funnene viser at behandlingen virker i ordinære klinikker over tid, oppfylte fremdeles ett av fem barn kriteriene for sannsynlig PTSD etter endt behandling.  

– Det understreker behovet for å forstå mer, videreutvikle implementeringen og tilpasningen av TF-CBT, og utforske alternative behandlingstilbud, slik at også de som ikke responderer godt nok på førstevalgsbehandlingen, får den hjelpen de trenger, sier Braathu. 

Referanse: 

Braathu, N., Birkeland, M.S., Tveter, L., Skar, A.M.S., Ormhaug, S.M., Jensen, T.K. «Scaling Up Evidence-Based Treatments: An Analysis of 25,000 Sessions of Trauma-Focused Cognitive Behavioral Therapy (TF-CBT) in Routine Care” 

Scaling Up Evidence-Based Treatments: An Analysis of 25,000 Sessions of Trauma-Focused Cognitive Behavioral Therapy (TF-CBT) in Routine Care - ScienceDirect