– Økonomene bremser samfunnsutviklingen i distriktene

Bak nedlagte samferdselstilbud og ikke-realiserte veiprosjekter ligger råd fra økonomene. Men hvordan vurderer man egentlig hva som er lønnsomt for samfunnet? 26. november inviterer Lytring til debatt om økonomenes rolle og spør: Trenger vi dem egentlig?

Sigurd Stormo tar turen til Stormen bibliotek i Bodø for å delta i diskusjonen. Han ser absolutt nytteverdien av økonomene, men etter drøye 20 år i politikken, mener han at de har for mye makt.

– Økonomi vektes for tungt og kan bli en bremsekloss for samfunnsutvikling, sier han.

Ordføreren bemerker at en modell som måler lønnsomhet i antall hoder som drar nytte av en investering, sjelden vil slå godt ut i Distrikts-Norge.

– Men det er i stor grad i distriktene verdiskapningen skjer i dette landet. Likevel henger vi etter på infrastruktur som kraftnett og veier. Vi må faktisk investere for å bli lønnsomme, argumenterer han.

Kostnad og nytte

Peter Aalen kommer også til Lytring. Han er en erfaren samfunnsøkonom, som blant annet har gjort analyser av en rekke store statlige investeringsprosjekter.

– Vi trenger økonomene, for å gi politikerne bedre beslutningsgrunnlag. De trenger å vite hvor nyttig tiltakene faktisk er for befolkningen. Det handler om å ikke velge dårlige og dyre løsninger fremfor gode og billige, sier Aalen.

For det som ser veldig tiltalende ut for et ukritisk og kanskje patriotisk øye, som en ny veistrekning eller et nytt praktbygg, kan se veldig annerledes ut for en samfunnsøkonom.

– Bruker du to milliarder på en vei og får en milliard tilbake i nytteverdi, har samfunnet tapt en milliard, som kunne vært brukt på noe annet nyttig, som lavere skatter, skole, forsvar, bistand, eldreomsorg eller andre samferdselsprosjekter. Det bør politikerne være klar over før de bestemmer seg for å bygge veien, sier Aalen.

– Regnestykket går i stor grad ut på hvor mye noe koster for samfunnet i forhold til hvor mye befolkningen får igjen for det.

Hårreisende ulønnsom

 
Økonomen trekker frem den nye innfartsveien til Tromsø som eksempel.

– Den er beregnet å være lønnsom. Redusert reisetid og økt trafikksikkerhet kan prises i kroner og øre, og gevinsten er i dette tilfellet større enn kostnaden, sier Aalen.   

– E18 Vestkorridoren mellom Bærum og Asker er derimot hårreisende ulønnsom. Her er kostnadene over 10 milliarder kroner høyere enn nytten og likevel er ikke prosjektet stoppet.

Når samtalen om samfunnsøkonomi og nytteverdi fortsetter i Stormen bibliotek, får Stormo og Aalen selskap av Pål Pedersen, som er forsker ved Nord universitet, og Marie Storli, som rådgiver i LO og samfunnsøkonom. Stein Sneve fra Avisa Nordland leder debatten, som også kan sees direkte og i opptak på lytring.no: https://site.nord.no/lytring/okonomi/okonomene/

Kontaktinformasjon:

Peter Aalen: 47277365
Sigurd Stormo: 90990535
Pål Pedersen: 415 75 625
Marie Storli: 97734543
Anki Gerhardsen, redaktør Lytring: 91730317