– Den største trusselen mot demokratiet vårt er organisert kriminalitet

– Den største trusselen mot demokratiet vårt er organisert kriminalitet. Disse aktørene går i strupen på demokratiet, undergraver rettsapparatet og bryter ned tilliten i samfunnet, sier forfatter Malin Stensønes.

Tirsdag 21. april er hun en av deltakerne når Lytring inviterer til debatt i Stormen bibliotek om hva som driver ekstremismen i Norge i dag. Lytring spør også om de gamle politiske kategoriene fortsatt er de mest relevante for å forstå utviklingen.

Ny type trussel

– Det er en sterk sammenheng mellom kriminelle nettverk og terror. Nettverkene har en ekstrem voldskapasitet, og volden er blitt en handelsvare, sier Stensønes.

Dermed er de blitt den sentrale trusselen. De utøver volden på vegne av alle som betaler.

– De selger tjenestene sine til statlige aktører som Iran, til jihadister og til ytre høyre. De bryr seg ikke om hvem oppdragsgiveren er.

Hun mener det er blitt enklere å få utført voldelige handlinger når aktørene bak ikke lenger er avhengige av å radikalisere egne tilhengere.

– For oppdragsgiver blir det enklere å gjennomføre angrep når de kan kjøpe vold fra miljøer som allerede har kapasiteten.

Ifølge Stensønes driver nettverkene også kynisk rekruttering av barn til å utføre grov vold og drap. I Sverige er omfanget blitt så stort at barn mellom 7 og 12 år er blitt en egen kategori i statistikken over voldsutøverene.

– Vi som samfunn er ikke rigget for å håndtere det trusselbildet vi nå står overfor. Vi er sektorbaserte, mens de kriminelle er transnasjonale, de beveger seg sømløst mellom ulike land og er ekstremt tilpasningsdyktige og grenseløse.

Mindre skille mellom terror og kriminalitet

Tanja Ellingsen ved Nord universitet deler Stensønes sine betraktninger om at organiserte kriminelle nettverk representerer en stor endring i trusselbildet i Norge.

– Det store skillet mellom terror og annen kriminalitet er ikke der lenger. Vi snakker heller om glidende overganger, sier Ellingsen.

Hun mener likevel at det fortsatt er relevant å skille mellom ulike former for ekstremisme.

– Det er ingen tvil om at ekstrem islamisme fortsatt er den farligste bevegelsen, både globalt og i Europa.

Ekstreme ideer blir mer vanlige

Ifølge Ellingsen er motstanden mot demokrati et fellestrekk på tvers av flere ekstreme retninger. Hun peker også på at ideer som tidligere ble oppfattet som ekstreme, er blitt vanligere.

– Tankegods som før ble regnet som ekstremt, er i ferd med å få mer aksept, sier Ellingsen.

I tillegg til Stensønes og Ellingsen deltar Caroline Iwarsson fra Politiets sikkerhetstjeneste, samt Frøy Gudbrandsen, politisk redaktør i VG.

Debatten ledes av Anki Gerhardsen, ansvarlig redaktør i Lytring, og finner sted i Stormen bibliotek tirsdag 21. april klokken 18.00.