Hva om antibiotika slutter å virke?

Antibiotika er helt nødvendig for å bekjempe alvorlige infeksjoner, men økt antibiotikaresistens gjør oss sårbare.

18. november er den europeiske antibiotikadagen, som også markerer starten på den globale antibiotikauken. Ved Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) ved UiO, jobbes det aktivt med kursing, holdningskampanjer, forskning og oppdaterte råd året rundt.

Norge er ikke blant verstingene når det gjelder antibiotikabruk, men trusselen fra antibiotikaresistens kan ikke sees som et isolert nasjonalt problem — det er en global utfordring.

– Internasjonale løsninger og avtaler er nødvendige for å begrense problemet, samtidig som nasjonale strategier og handlingsplaner mot antibiotikaresistens er svært viktige for å holde situasjonen under kontroll i Norge, sier Sigurd Høye, leder for ASP

For hva om antibiotika slutter å virke?

Spørsmålet er reelt, og konsekvensene kan bli enorme, ifølge ledelsen ved ASP. Mangel på innovasjon og produksjon av ny antibiotika, overforbruk av antibiotika, spredning av antibiotika i naturen og manglende smittevern er alle drivere for resistensutvikling.

– Som nasjonalt kompetansesenter er det ASPs oppgave å sørge for en bærekraftig bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten. Kvalitetsforbedringsprogram, undervisning og opplæring av helsepersonell er en del av arbeidet vårt. Forskning på infeksjoner og antibiotikabruk er også helt nødvendig, da vår jobb er å kvalitsikre og oppdatere nasjonale faglige antibiotika-retningslinjer. Ikke minst skal vi også jobbe for å sikre informasjon til befolkningen, slik at alle kan bidra til å ta gode valg, sier Høye.

Tema for årets antibiotika-uke er urinveisinfeksjoner.

– Mange eldre pasienter har også bakterier i urinen uten å være plaget av det, og disse blir ofte overbehandlet med antibiotika. Dette har vi et særlig fokus på i år, sammen med vår søsterorganisasjon Nasjonalt senter for antibiotikabruk i sykehus (NSAS), sier Høye.

Hva kan du gjøre?

Det viktigste hver og en av oss kan gjøre, ifølge ASP, er å ikke bruke antibiotika unødvendig, returnere ubrukt antibiotika til apotekene, og å følge anbefalte vaksine- og smittevernråd.

– Det fleste infeksjoner går over av seg selv. Snakk med legen din om fordeler og ulemper ved antibiotika og hva du kan forvente av en antibiotikakur – ofte er det mindre enn du tror, sier Høye.

– Det ligger også mye antibiotika i skuffer og skap. En skal aldri starte en kur på egen hånd og det er viktig å unngå at overliggende antibiotika havner i naturen. Lever derfor alltid ubrukt antibiotika tilbake til apotekene.

 Andre enkle grep hver og en kan gjøre for å få ned antibiotikabruken er å forebygge smitte og sykdom.

– Enkle grep som å vaske hender og å hoste i albuene er med på å forebygge bruk av antibiotika. Vaksiner forebygger også infeksjoner som kan trenge antibiotikabehandling, følg derfor anbefalte vaksineråd, oppfordrer Høye.

Hva kan Norge gjøre?

Oppdatere strategier og handlingsplaner, sikre god styring av antibiotika i helsevesenet, bidra i det internasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens, opprette vaksinasjonsprogram for voksne og sikre tilgang til «snille» antibiotika, er de viktigste tiltakene Norge kan gjøre, ifølge ASP.

– Det finnes effektive tiltak som fører til riktigere bruk av antibiotika. Disse må flest mulig få glede av, både på sykehus, sykehjem, legevakt og i allmennpraksis. Det finnes også en del vaksiner som barn får, men som bør gjentas i voksen alder. Dette kan løses bedre gjennom et vaksineprogram for voksne, sier Høye.

– I Norge vil vi helst bruke smalspektret antibiotika ettersom bruk av bredspektret antibiotika fører til mer resistens, men den typen antibiotika har blitt vanskeligere å få tak i. Det er derfor viktig at Norge bidrar internasjonalt i arbeidet med å sikre tilgang til mer smalspektret antibiotika, samt bidrar til internasjonale løsninger og avtaler for antibiotikabruk, sier Høye.

Les mer om arbeidet med å forebygge antibiotikaresistens på antibiotika.no, og les mer om ASPs rolle  på UiOs nettsider.