– Vi vil utvikle verdens mest bærekraftige betong

– Prosjektet oppfyller alle Innovasjon Norges kriterier for finansiering, og senteret blir sentralt i arbeidet med å kutte kritiske klimagassutslipp, sier Sverre Bjørnstad, direktør i Innovasjon Norge Innlandet.

FORSKNING FOR MILJØGEVINST
– Vi vil utvikle verdens mest bærekraftige betong, sier administrerende direktør Trond Hagerud i Mapei AS.

– Forskningssenterets mål er å bidra til at bransjen oppnår en reduksjon på mer enn 450 000 tonn CO₂-utslipp innen 2030. Dette utgjør om lag sju prosent av den norske fastlandsindustriens planlagte utslippskutt fram mot 2030. Vi sikter mot å kunne produsere høykvalitetsbetong med over 50 prosent redusert CO₂-utslipp.

I dag er ikke dette mulig fordi alternative løsninger ofte gjør sement og betong svakere og tregere å herde. Derfor er det avgjørende, sammen med industrien, å løse denne utfordringen – noe som vil gi en formidabel miljøgevinst. Parallelt skal vi utvikle produkter som kan øke levetiden til bygg og infrastruktur med 10 til 50 år.

RESSURS- OG MILJØUTFORDRING
Betong er verdens mest brukte byggemateriale, men medfører betydelige klimagassutslipp og miljøutfordringer. Det sies at dersom betongindustrien hadde vært et land, ville bare Kina og USA hatt høyere CO₂-utslipp.

Mapei internasjonalt, med sitt avanserte forskningslaboratorium for betongteknologi i Milano, har allerede utviklet og iverksatt løsninger for mer bærekraftige produkter. Forskningssenteret i Nord-Odal blir en viktig del av Mapeis samlede forskningsinnsats, og vil fungere som konsernets internasjonale knutepunkt for utvikling av sirkulære og bærekraftige løsninger.

Sentralt plassert i Skandinavia vil senteret ha et fortrinn når det gjelder forskning på betongløsninger som møter utfordringene i et kaldt og fuktig klima. Løsninger og produkter som fungerer i arktiske forhold vil kunne fungere overalt i verden.

PROFESJONELT SAMARBEID
– Forskningssenteret for bærekraftig betong er en ressurs for hele vår verdikjede. Vi legger derfor til rette for at forskere og bedrifter kan bruke senteret i ulike prosjekter som skal bidra til et redusert miljøavtrykk.
Vi samarbeider blant annet med SINTEF, DNV, NTNU, Statens vegvesen, Avinor, Forsvarsbygg, Equinor og Aker Solutions – for å nevne noen. Sammen med sterke forskningsmiljøer og store industrivirksomheter skal vi realisere visjonen om bærekraftig betong. Slik blir forskningssenteret et sentralt nav i utviklingen av grønn teknologi, sier Trond Hagerud.

FEM PRIORITERTE UTFORDRINGER
Gjennom forskningssenteret skal Mapei, i samarbeid med norske forskningsmiljøer og industripartnere, utvikle og skalere klimaløsninger innen fem hovedområder:

1. Nullutslipp fra sementproduksjon
Utvikling av en ny type lavkarbonbetong krever klimanøytral sement med alternative mineraler. Utfordringen er høyt vannbehov og treg herding. Mapei vil utvikle kjemiske løsninger – sementadditiver og betongtilsetninger – som forbedrer egenskapene og muliggjør bruk av restråstoff i produksjonen. Prosjektet har stort eksportpotensial.

2. Nullutslipp fra betongproduksjon
Mapei skal utvikle tilsetningsstoffer som opprettholder kvaliteten i lavkarbonbetong, blant annet når det gjelder flyt, støpbarhet og frostbestandighet. Det skal også forskes på bruk av rivningsmaterialer som erstatning for jomfruelige råstoff – et viktig steg mot sirkulære verdikjeder. Prosjektet har stor eksportverdi.

3. Nullutslipp fra sementbaserte byggprodukter
Mapei skal redusere CO₂-utslipp fra egne sementbaserte produkter med 50 prosent ved å bruke nye kjemiske tilsetningsstoffer og redusert sementinnhold. Produktene har betydelig eksportpotensial.

4. Resirkulering av sementavfall og slam
Mapei vil videreutvikle løsninger for å bruke slam og rivningsvirke i nye produkter som binder CO₂. Målet er å dokumentere og kreditere dette opptaket i Norges klimaregnskap. Feltet har stort internasjonalt potensial.

5. Nullutslippsbelegg (coatings)
Belegg forlenger levetiden til bygg og reduserer behovet for nybygging. Mapei vil kutte CO₂-utslippene fra disse produktene med 50 prosent gjennom nye tilsetningsstoffer og lavere sementinnhold. Produktene kan øke levetiden på konstruksjoner med 10–50 år og har høyt eksportpotensial.