Mammut "snakker" etter nesten 40 000 år

Oppdagelsen er verdens eldste RNA-funn, og viser at ikke bare DNA og proteiner, men også RNA kan overleve gjennom årtusener, fastslår den internasjonale forskerguppen bak funnene.  

Førsteamanuensis Bastian Fromm ved Norges arktiske universitetsmuseum er en av medforfatterne i studien, som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cell. Fromm ledet arbeid med mikroRNA-analysene. 

Frosset i tid

Ullhåret mammut vandret en gang over slettene i Eurasia og Nord-Amerika, perfekt tilpasset livet under den siste istiden. Med sine tykke pelslag og mektige størrelse beitet de på steppene som strakte seg over den nordlige halvkule. 

Forskere har i mange år forsøkt å dechiffrere mammut-DNA for å sette sammen genomet deres. Likevel har RNA – molekylet som registrerer genaktivitet – vært utenfor rekkevidde. Inntil nå.

– Vi fikk tilgang til usedvanlig godt bevart mammutvev gravd ut fra den sibirske permafrosten som vi håpet fortsatt inneholdt RNA-molekyler frosset i tid, sier dr. Emilio Mármol, Globe Institute i København og hovedforfatter av studien.  

– Med RNA kan vi få direkte bevis på hvilke gener som var “slått på”, og dermed et glimt inn i de siste øyeblikkene i livet til en mammut som vandret på jorden under den siste istiden, legger Mármol til.  

Yuka “snakket” gjennom genene 

Forskerne studerte vev fra Yuka, en ung mammut som døde for nær 40 000 år siden. I de frosne musklene identifiserte de mønstre av genaktivering som er spesifikke for muskelvev. I flere av RNA-molekylene fant de koder for proteiner med viktige funksjoner i muskelsammentrekning og stoffskifte under stress. 

– Vi fant tegn på cellestress, noe som kanskje ikke er overraskende, siden tidligere forskning har antydet at Yuka ble angrepet av huleløver kort tid før døden, sier Mármol. 

Mikroskopiske spor fra fortiden 

Blant de mest oppsiktsvekkende funnene var mikroRNA – små RNA-molekyler som regulerer aktiviteten til gener. 

– De muskelspesifikke mikroRNAene vi fant i mammutvev er uomtvistelige bevis på genregulering i sanntid i forhistorisk tid. Det er første gang noe slikt har blitt oppnådd, sier førsteamanuensis Marc Friedländer ved Stockholms universitet og SciLifeLab. 

– Vi fant sjeldne mutasjoner i visse mikroRNA som ga et tydelig bevis på deres mammut-opprinnelse. Vi oppdaget også nye gener basert utelukkende på RNA-data – noe som aldri tidligere har blitt gjort på så gamle rester, sier Bastian Fromm, førsteamanuensis ved Norges arktiske universitetsmuseum. 

– Funnene viser at RNA-molekyler kan overleve mye lenger enn vi tidligere trodde. Det betyr at vi ikke bare kan studere hvilke gener som var aktive i utdødde dyr, men også eldgammel genetisk informasjon fra RNA-virus som influensa og koronavirus, sier professor Love Dalén ved Stockholms universitet og Senter for paleogenetikk. 

Forskerne ser for seg at fremtidig forskning kan kombinere analyser av gammelt RNA med DNA, proteiner og andre biomolekyler. Sammen kan dette gi et helt nytt bilde av hvordan utdødde arter faktisk fungerte – biologisk og evolusjonært.