Zachariassen skal leie utgreiing

Etter at Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2026, har UiT Noregs arktiske universitet no fått i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet (PDF) å føreslå ein plan for eit nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett.

Oppdraget frå departementet er todelt: UiT skal for det første greie ut korleis eit nasjonalt kompetansesenter kan vere organisert. For det andre skal UiT føreslå oppgåver for senteret, innanfor kategoriane forsking, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid.

– Dette er eit viktig og historisk oppdrag, og ei tillitserklæring for UiT. Som Noregs arktiske universitet har vi eit særleg ansvar for å bidra med kunnskap, dialog og langsiktig kompetansebygging i oppfølginga av Sannings- og forsoningskommisjonens arbeid, seier viserektor Jonas Stein.

Breitt samansett faggruppe

Førsteamanuensis Ketil Zachariassen, som har forska på urfolks- og minoritetsspørsmål og som sjølv var med i Sannings- og forsoningskommisjonen, skal leie utgreiingsarbeidet.

– Eg er svært glad for at vi har en så stor fagleg ressurs som Ketil Zachariassen på UiT og at han har takka ja til tilbodet frå rektor om å leie arbeidet, seier Stein.

Ketil Zachariassen får med seg ei breitt samansett faggruppe med kompetanse i historie, urfolk og nasjonale minoritetar, rettsvitskap, samfunnsvitskap og kulturforståing. I tillegg vil eit eige sekretariat støtte arbeidet fagleg og administrativt.

Tett dialog med samiske og nasjonale minoritetsmiljø

Zachariassen er glad for at regjeringa i statsbudsjettet og i oppdraget frå Kunnskapsdepartementet presiserer at UiT skal arbeide i tett dialog med samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske miljø.

– Dialog og forankring er avgjerande for kvaliteten og legitimiteten i arbeidet som startar no. Forslaga skal utviklast saman med dei miljøa som senteret er ment å tene, seier Zachariassen.

Dermed vil mellom anna Sametinget, kvenske/norskfinske og skogfinske organisasjonar, samt ulike typar institusjonar som museum, språksenter og kulturinstitusjonar, bli involverte i arbeidet. UiT vil invitere ulike aktørar og interesserte til arbeids- og dialogmøte i Narvik i februar og Alta i juni.

Fleire viktige uttrykk for kultur og identitet

Oppdraget frå Kunnskapsdepartementet seier at arbeidet i hovudsak skal konsentrere seg om dei urfolk og nasjonale minoritetar som er omfatta av Sannings- og forsoningskommisjonens rapport, altså samar, kvenar/norskfinnar og skogfinnar.

Departementet seier også at eventuelle forslag om språktiltak skal konsentrerast om dei språka som Noreg har inngått internasjonale forpliktingar om, det vil seie nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og kvensk. Dette utelukkar likevel ikkje forslag om tiltak for dei andre samiske språka i Norge, som skolte- pite- og umesamisk.

– Dialogen med dei skogfinske miljøa minner oss også om at språk er eitt av fleire viktige uttrykk for kultur og identitet som blei ramma av fornorskinga. Revitalisering og forsoning kan også handle om andre kulturuttrykk, som bygnings- og handverkstradisjonar. Det skal vi også ta med oss, seier Zachariassen.

Departementet ber UIT også vurdere om og på kva måte andre nasjonale minoritetar på lengre sikt kan inkluderast i senteret sitt arbeid.

Økonomiske rammer og tidshorisont

UiT har fått sju millionar kroner til arbeidet, som skal vere ferdig innan 15. november 2026. Resultatet blir eit kunnskapsgrunnlag når regjeringa jobbar vidare med forslaget frå Sannings- og forsoningskommisjonen om eit nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett.

Desse skal vere i faggruppa

Dette er faggruppa som skal greie ut organiseringa av ei nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett og føreslå kva oppgåver det kan ha:

• Førsteamanuensis Ketil Zachariassen, leiar
• Førsteamanuensis Aila Bieret Henriksen Selfors
• Førsteamanuensis Carola Kleemann
• Førsteamanuensis Cato Christensen
• Professor Eva Josefsen
• Direktør Johanne Raade
• Professor Ketil Lennert Hansen
• Direktør Lena Aarekol
• Professor Lene Antonsen
• Professor Torjer Olsen