Høyesterett frifinner politiadvokat – straffes ikke for beslutning om ransaking

Saken gjaldt spørsmålet om en politiadvokats beslutning om å gjennomgå sikringsfiler fra en mobiltelefon i en etterforskning utgjorde en ulovlig ransaking. Spesialenheten for politisaker mente at det ikke forelå fare ved opphold, og at beslutningen derfor skulle vært truffet av retten. Tingretten frifant politiadvokaten, mens lagmannsretten ila ham en bot. Høyesterett behandlet anken og kom enstemmig til at det ikke forelå et grovt brudd på tjenesteplikten.

Høyesterett legger til grunn at beslutningen om å undersøke sikringsfilene kunne anses som en ransaking etter straffeprosessloven, men understreker at vurderingen av hjemmelsgrunnlaget var komplisert og preget av uklar rettstilstand. Retten viser til at påtalemyndighetens regler for behandling av digitale bevis på tidspunktet var uoversiktlige, og at det hersket usikkerhet i politiet om når en slik undersøkelse krevde rettens beslutning.

Videre la Høyesterett vekt på at beslutningen ikke fikk noen negative følger for de involverte, at etterforskningen ellers var lovlig, og at vilkårene for å foreta ransaking uansett var oppfylt. Feilen ble derfor vurdert som en saksbehandlingsfeil, ikke en straffbar handling.

Dommen markerer en viktig presisering av grensene for straff ved feil i utøvelsen av offentlig myndighet. Høyesterett tydeliggjør at selv om feil blir gjort, må det foreligge en åpenbar og grov overtredelse før det kan ilegges straff. Frifinnelsen viser at straffansvar ikke skal brukes til å sanksjonere faglige feilvurderinger i komplekse beslutningssituasjoner, men forbeholdes de mest alvorlige og klanderverdige handlingene.

– Høyesterett har gitt en tydelig og prinsipiell avklaring. Grensen for hva som skal være straffbart ved feilvurderinger i tjenesten må ligge høyt. Påtalemyndigheten må kunne utøve sitt faglige skjønn uten at enhver feilvurdering kriminaliseres, sier advokat John Christian Elden, som representerte politiadvokaten.