Riksrevisor: – Nav må skjerpe kontrollen med milliardene

Riksrevisjonens årlige gjennomgang viser at kvaliteten på statens regnskaper er gjennomgående god.

– Det er betryggende, og viktig for folks tillit til hvordan staten bruker pengene, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Les hele rapporten her 

220 av 230 årsregnskap er uten merknader. De ti resterende er for Nav, Forsvaret, Forsvarsbygg, Direktoratet for medisinske produkter, Folkehelseinstituttet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Svalbards miljøvernfond, Mattilsynet, Havforskningsinstituttet og Statens vegvesen.

Kritikkverdige saker

I år har Riksrevisjonen gått dypere inn i fem enkeltsaker. To får stempelet «kritikkverdig»:

• Stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler
• Skatteetatens kontroll med merverdiavgift

Tre får «ikke tilfredsstillende»:

• Anskaffelser i politiet
• Utdanningsdirektoratets økonomiske tilsyn av private barnehager og skoler
• Bruk av tjenestekjøretøy i Statens vegvesen

Kontrollerer ikke fakturaene

Ortopediske hjelpemidler er utstyr som skal erstatte, støtte eller korrigere deler av kroppen som ikke fungerer som de skal – enten av medisinske eller kosmetiske grunner. Det kan eksempelvis være proteser, støtteskinner, spesialtilpassede sko eller innleggssåler.

I fjor betalte Nav til sammen 2,6 milliarder kroner i stønad til de 17 verkstedene etaten har rammeavtaler med.

Riksrevisjonen har undersøkt hvordan kontrollen er med utbetalingene.

Konklusjonene er at

• Nav betalte 2,3 milliarder kroner i stønad for ortopediske hjelpemidler uten fakturakontroll i 2024
• Navs kompenserende kontrolltiltak veier ikke opp for manglende fakturakontroll
• Nav har betalt for hjelpemidler før vedtak er fattet, også når mottaker senere får avslag på søknaden
• Nav kontrollerer i liten grad om fakturerte kostnader for reparasjoner og justeringer er reelle
• Nav har ikke krevd tilbake stønad som er utbetalt på uriktig grunnlag

Nav kontrollerte altså kun 0,6 prosent av fakturaene. Det betyr blant annet at etaten ikke vet om fakturaen samsvarer med det som er bestilt, om det er fakturert i henhold til rammeavtalen Nav har med verkstedet eller om brukeren har mottatt hjelpemiddelet.

– Til sammen øker dette risikoen for feilutbetalinger og for at aktører kan utnytte systemet til egen vinning, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at

• Navs kontroll av utbetalingene ikke er i tråd med folketrygdloven og reglene for økonomistyring i staten
• summen av fakturakontroller og kompenserende kontrolltiltak ikke tilfredsstiller kravene til internkontroll.

Usikkerhet om 475 milliarder kroner

Tidligere i år ble det kjent at Riksrevisjonen må ta forbehold om deler av Navs regnskap på grunn av usikkerhet rundt den finansielle rapporteringen av ytelser på 475 milliarder kroner.

Årsaken er betydelige svakheter i internkontrollen i databaser for alderspensjon, uføretrygd, avtalefestet pensjon og foreldrepenger.

Svakhetene handler hovedsakelig om svak tilgangsstyring og at Nav ikke hadde tilstrekkelig loggføring over aktivitetene i disse databasene i 2024.

Det betyr at etaten ikke har kunnet gi Riksrevisjonen tilstrekkelig dokumentasjon på om det er gjort endringer i databasene for disse ytelsene i 2024, og vi har derfor ikke vært i stand til å fastslå om beløpene er uten regnskapsmessig vesentlige feil.

Det er ikke tilfredsstillende og bryter med kravene i økonomiregelverket.

– Ifølge Nav selv skal ikke dette ha påvirket utbetalingene. Det kan vi altså verken bekrefte eller avkrefte. Nav må utbedre svakhetene i internkontrollen og skjerpe rutinene, sier Schjøtt-Pedersen.