Riksrevisjonen: Krevende omstilling i vente

Riksrevisjonens økonomiske analyser er nye av året og vil fremover bli en viktig del av den årlige gjennomgangen av statens regnskaper.

• Les en oppsummering av analysene her
• Les analysene i kapittel 3.4 i rapporten

Rekordhøye utgifter og inntekter

Staten brukte 800 milliarder mer i 2024 enn i 2001 målt i faste 2024-kroner, mens inntektene økte med 480 milliarder kroner.

– 800 milliarder er en økning i utgiftene på nesten 75 prosent. Alderspensjon har økt mest, men vi ser også en betydelig økning i utbetalt uføretrygd. Fra 2019 til 2024 økte utbetalingene til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd med til sammen 37 milliarder kroner, forteller Schjøtt-Pedersen.

Rekordhøy oljepengebruk

Bruken av midler fra Oljefondet har steget kraftig i samme periode – fra 64 milliarder faste 2024-kroner i 2002 til 415 milliarder kroner i 2024.

– En slik økning har vært mulig fordi verdien av Oljefondet har blitt så mye høyere enn forventet. Midler fra Oljefondet finansierte over en femtedel av statsregnskapet i 2024, sier Schjøtt-Pedersen.

Sårbar velferdsstat

Det har gjort den norske velferdsstaten sårbar.

– Et fall i Oljefondets verdi på 10 prosent, kan bety et kutt i mulig bruk av fondsmidler på cirka 60 milliarder kroner om vi skal holde oss innenfor handlingsregelen, sier Schjøtt-Pedersen og legger til:

– Dersom noe av det vi har brukt, var holdt igjen i fondet, kunne vi vært bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer.

Fortsatt utgiftsvekst

Og fremtiden er like om hjørnet. Perspektivmeldingen er Finansdepartementets rapport til Stortinget om hvordan norsk økonomi, velferd og offentlige finanser kan utvikle seg på lang sikt.

Ifølge fjorårets melding vil utgiftene i snitt vokse med sju milliarder kroner mer enn inntektene hvert år fram til 2060. Hovedårsaken er at vi blir mange flere eldre.

– Jeg er usikker på om det norske folk er klar over hva dette faktisk betyr, altså hvor mye samfunnet må omstille seg og hvor harde prioriteringer politikerne må gjøre fremover, sier Schjøtt-Pedersen.

– De sju milliardene må vi finne gjennom reduserte utgifter eller økte skatter og avgifter. Det betyr endringer som blir langt større enn det som diskuteres i den offentlige debatten om dette i dag.

For optimistiske perspektiver?

I årets økonomiske analyser peker Riksrevisjonen på at beregningene i Perspektivmeldingen er usikre.

Beregningene forutsetter blant annet kun moderat økning i standarden på offentlige tjenester, at produktivitetsveksten blir positiv og et moderat fall i antall arbeidsføre.

– Det er helt avgjørende at politikerne tar denne usikkerheten på alvor og ikke fører en for optimistisk eller kortsiktig politikk, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisoren understreker viktigheten av at både Stortinget og befolkningen har dette klart for seg.

– Derfor bidrar vi med fakta og analyser som grunnlag for en opplyst debatt.

Han understreker at Riksrevisjonen ikke peker på hvilke politiske løsninger som bør velges.

– Vår rolle er å vise utfordringene, ikke å foreslå kutt eller skatteøkninger. Men vi har et ansvar for å gjøre det tydelig hvor grensene går for hva staten faktisk har råd til på sikt.

Om Riksrevisjonens økonomiske analyser

Riksrevisjonens oppgave er å kontrollere at staten bruker fellesskapets midler slik Stortinget har bestemt. Men oppgaven handler også om å bidra til forståelse og gi politikere og befolkningen et realistisk bilde av hvilke utfordringer staten står overfor.

– Derfor legger vi i år – for første gang – fram våre vurderinger av analyser 
som er gjort av Norges finanspolitiske bærekraft , altså hvordan statens pengebruk henger sammen med hva vi faktisk har råd til – både nå og i framtiden, sier Schjøtt-Pedersen.