Nye tall fra SSB: Prisveksten på mat skyldes ikke bonden

- Prisene på norsk mat følger utviklingen ellers i samfunnet. Det viser at det ikke er bonden som driver prisene opp i butikken, sier Anders Huus, seniorrådgiver i Norges Bondelag. 

Et av de tydeligste eksemplene på at prisveksten ikke alltid skyldes råvarekostnader, finner vi i sukker. Kaffe og kakao blir dyrere når råvareprisene stiger, men på sukker forstår vi virkelig ikke hva som har skjedd, sier Huus. 

Ifølge tall fra Trade Economics  har prisen på sukker internasjonalt falt med rundt 25 prosent det siste året. Likevel har sukkerprisene i norske butikker økt kraftig. I dag er sukkeret faktisk omtrent 91 prosent dyrere enn det var i desember 2020, selv om råvareprisene ute i verden nå er på sitt laveste nivå siden den gangen. - Det viser at det ikke alltid er bonden eller råvareprisene som driver prisene i butikk. Andre ledd i kjeden, som transport, emballasje, og ikke minst handelen, spiller også en rolle, forklarer Huus. 

Importert mat øker mest 
Fra oktober i fjor til oktober i år har prisene på importerte jordbruksvarer økt med 9,5 prosent, mens norskproduserte jordbruksvarer har økt med 5,1 prosent. Til sammenlikning har norske varer generelt steget med 4,9 prosent. 

Selv om krona faktisk er blitt sterkere mot både euro og dollar det siste året, øker prisene på importert mat likevel kraftig. Det betyr at forklaringen ikke ligger i valutakursene, men i økte råvarepriser internasjonalt, spesielt på kaffe og kakao, forklarer Huus. 

Han legger til at dette er varer Norge ikke produserer selv, og som derfor er mer sårbare for prisendringer i verdensmarkedet. - Når prisen på råvarer stiger globalt, slår det direkte inn i norske butikkhyller, sier han. 

Små svingninger, men tydelig trend 
Totalt steg konsumprisindeksen med 3,3 prosent det siste året, ned fra 3,6 prosent i september. Lavere strømpris trekker gjennomsnittet ned. 
For mat og alkoholfrie drikkevarer sank tolvmånedersveksten litt, fra 6,3 til 6,2 prosent, men prisene steg med 0,6 prosent fra september til oktober. - Det er omtrent det samme mønsteret vi så i fjor høst. Prisene svinger litt fra måned til måned, men over tid ser vi at importert mat blir dyrere, mens norskprodusert mat holder igjen, sier Huus. 

Ikke bonden som driver prisene 
Bjørn Gimming, understreker at bondens del av matprisen er både kjent og regulert. - Det er full åpenhet om hva bonden får betalt. Prisen på råvarene bonden produserer ligger åpent og tilgjengelig for alle. Når prisene i butikken øker mer enn råvareprisene, betyr det at økningen skjer lenger utover i kjeden, sier Gimming. 

Han viser til at Konkurransetilsynet i fjor ila dagligvarekjedene milliardgebyr for ulovlig prissamarbeid. - Når tre dagligvarekjeder kontrollerer nesten hele markedet, svekkes konkurransen og åpenheten. Det rammer både bonden og forbrukeren. Vi trenger et mer rettferdig og gjennomsiktig dagligvaremarked, ikke mer import. Målet må være å sikre bonden en rettferdig pris og forbrukeren trygg mat, produsert i Norge, sier Gimming.  
 
Norsk produksjon gir trygghet  
Bondelaget mener tallene fra SSB viser hvorfor det er viktig å bevare norsk matproduksjon i hele landet. - Norsk matproduksjon gir stabilitet og trygghet i ei urolig tid. Vi produserer mat på egne ressurser, med lite antibiotika, høye miljøkrav og god dyrevelferd. Det gir både trygg mat og trygghet for forbrukeren, sier Gimming. 

Han mener prisutviklingen på importerte varer er en påminnelse om at Norge ikke kan ta egen matforsyning for gitt. - Når prisene svinger globalt, er det ekstra viktig å ha en trygg, norsk produksjon i ryggen. Det handler ikke bare om pris, men om beredskap og tillit til maten vi spiser, sier han. 

Kort fortalt 

• Prisene på mat og alkoholfri drikke har økt med 6,2 prosent det siste året. 

• Importert mat: 9,5 prosent, norskprodusert: 5,1 prosent. 

• Krona er styrket, men importprisene øker likevel. 

• Prisveksten kommer ii liten grad fra den norske bonden, men fra verdikjeden og internasjonale råvaremarkeder. 

• Sukkerprisen har økt 91 prosent siden 2020, til tross for uendrede råvarepriser internasjonalt. 

• Norsk matproduksjon gir stabilitet, trygghet og beredskap. 

Fakta: Hva betyr tallene? 

KPI - konsumprisindeksen 
Viser hvor mye prisene på varer og tjenester i Norge har endret seg over tid. Når KPI går opp, betyr det at det generelt har blitt dyrere å handle. 

Tolvmånedersvekst (12 mnd.) 
Sammenligner prisnivået i én måned med samme måned året før. Slik måles hvor mye prisene har steget på ett år. 

Jordbruksvarer 
Omfatter råvarer som kjøtt, melk, egg, korn, kaffe, kakao, frukt og grønnsaker, både norskproduserte og importerte. 

Importerte jordbruksvarer 
Mat- og drikkevarer som kommer fra utlandet, for eksempel kaffe, kakao, sukker og mye frukt og grønnsaker. Prisene påvirkes av internasjonale råvaremarkeder og valuta. 

Norske jordbruksvarer 
Mat produsert i Norge, basert på norske ressurser som gras og beite. Det er kun prisene på korn, matpotet, epler og 10 grønnsaker fastsettes gjennom jordbruksavtalen mellom staten og jordbruket.