Opplysningskontoret for frukt og grønt

Nordmenn kaster 9 kilo frukt og grønt i året

Del

Hver nordmann kaster rundt ni kilo frukt og grønt i året – tre fulle handleposer med spiselig mat. For en familie på fire blir det over 35 kilo rett i søpla. Opplysningskontoret for frukt og grønt forklarer hva som bør kastes – og hva som kan reddes.

Frukt og grønt som begynner å bli dårlig? Når må det kastes, og når kan det reddes? Erinæringsrådgiver Iselin Sagen deler sine råd.
Frukt og grønt som begynner å bli dårlig? Når må det kastes, og når kan det reddes? Erinæringsrådgiver Iselin Sagen deler sine råd. Opplysningskontoret for frukt og grønt

– Det er både unødvendig og trist at så mye god frukt og grønt går til spille. Mange små grep i hverdagen kan gjøre en stor forskjell, sier ernæringsrådgiver Iselin Sagen i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).

Viktig å lære seg riktig oppbevaring 

Frukt og grønnsaker står for omtrent en fjerdedel av matsvinnet i norske husholdninger. Samlet utgjør dette over 50 000 tonn spiselig frukt og grønt som kastes årlig – nok til å fylle flere tusen lastebiler.  

– Vi kjøper ofte mer enn vi rekker å bruke, eller vi oppbevarer feil. Små vaner – som å sette eplene kaldt eller bruke modne bananer i smoothie – kan spare både mat og penger, sier Sagen. 

Ernæringsrådgiveren om mugg, flekker og misfarging - hva kan spises? 

  • Hard frukt og grønt som for eksempel gulrot og kålrot kan ofte reddes ved å skjære bort det dårlige med god margin.

  • Myk frukt og grønt med mugg eller råte bør kastes. Muggsopp og eventuelle muggsoppgifter sprer seg raskt i myke matvarer som tomater, agurker og bær. Er «naboene» til det mugne bæret eller tomaten begynt å bli slappe og udelikate? Kast dem også – og spis resten! Fjern det som er dårlig med det samme, og bytt emballasje.

  • Dårlige poteter?  Små spirer kan enkelt fjernes – da er poteten helt trygg å spise. Har poteten mange eller lange spirer, bør den kastes. Grønne poteter skal alltid kastes; det hjelper ikke å skrelle bort det grønne, grønnfargen er en indikasjon for at potetene er blitt utsatt for lys, som kan gjøre at det dannes helseskadelige stoffer. 

  •  Har brokkolien blitt litt gul? Det skyldes at klorofyllet brytes ned, og det er helt ufarlig. Skjær bort det gule og bruk resten. 

  • Mørke prikker på blomkålen? Små, mørke prikker på blomkålen er ikke farlig. Skjær bort flekkene, så er resten like fin å bruke. 

  • Slappe og myke frukt og grønnsaker? Helt ufarlig, spis med det samme eller bruk i smoothie, suppe, gryter, bakst og mer! 

– Frukt og grønt er ferskvare, og smaker aller best når det spises i tide. Få oversikt i kjøleskapet og planlegg ut fra det du allerede har, så blir det lettere å bruke opp alt. Når du vet hvordan ulike frukt og grønnsaker bør oppbevares, kaster du også mindre, sier ernæringsrådgiver Iselin Sagen. 

Les mer: Tips til oppbevaring av frukt og grønnsaker. 

Kilde: NORSUS – «Matsvinn i norske husholdninger» (2024). 

Nøkkelord

Kontakter

Om oss

Opplysningskontoret for frukt og grønt arbeider for å inspirere hele Norges befolkning til mer fargerike måltider med frukt, bær og grønnsaker.

Vårt arbeid er nøytralt uten hensyn til merkevarer. Vår hovedstrategi er å stimulere til "5 om dagen" for hele Norges befolkning, ved å fylle halve tallerkenen med grønt. Vi fremhever fordelene ved produksjon av frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge.  

Følg pressemeldinger fra Opplysningskontoret for frukt og grønt

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Opplysningskontoret for frukt og grønt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Opplysningskontoret for frukt og grønt

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye