Småbarnsforeldre overdriver ikke uttalen av ukjente ord

Når foreldre snakker til små barn, bruker de ofte lysere stemme, langsommere tempo og tydeligere uttale. Denne typen «barnerettet tale» er antatt å støtte barns tidlige språkutvikling. Men brukes den også målrettet for å lære bort spesifikke ord? En ny studie publisert i tidsskriftet Developmental Psychology tyder på at svaret er nei.

– Vi forventet at foreldre ville overdrive uttalen av ord barnet deres ikke kunne, for å støtte læring. Vi fant ingen tegn på at dette skjer systematisk, sier Audun Rosslund, førsteforfatter av studien.

Ikke en undervisningsstrategi

I studien leste norske foreldre en bildebok med ulike ord, som bil, gris og kake, for barna sine, som var mellom 8 og 18 måneder gamle. Foreldre ble også bedt om å vurdere hvert enkelt ord: Forsto barnet det? Kunne det si det? Eller var det ukjent?

Det ble gjort lydopptak mens foreldrene leste boka både for barnet sitt og deretter for en voksen (som en kontrollbetingelse). Over 38 000 vokaler ble hentet ut fra disse opptakene. Forskerne analyserte deretter toneleie, variasjon i toneleie, lengde og tydelighet i uttalen av vokalene, basert på barnets antatte kjennskap til hvert ord.

– Våre resultater tyder på at foreldre ikke endrer de akustiske trekkene ved ord basert på om barn kan ordet. I en lesestund bruker de altså ikke barnerettet tale som en undervisningsstrategi for enkeltord. Det betyr ikke at denne typen tale ikke er nyttig for språkutvikling, men den ser ut til å ha andre funksjoner, som å holde på barnets oppmerksomhet, eller operere på mer globale nivå, sier Rosslund.

Viktige nyanser til tidligere forskning
Tidligere studier har vist at foreldre varierer hvilke ord de bruker basert på barnets kunnskap, men dette er første gang det er forsket på hvordan ord uttales basert på ordforståelse hos så små barn. Den nye studien finner imidlertid ikke støtte for slike justeringer.

– Vi så faktisk tendenser i motsatt retning: Foreldre kunne overdrive uttalen mer for ord de trodde barnet allerede kunne. Det kan være uttrykk for glede, engasjement, eller en måte å forsterke det barnet allerede har lært, sier Rosslund.

En bredere rolle for barnerettet tale

Funnene støtter en alternativ forståelse av barnerettet tale: I stedet for å være et målrettet verktøy for ordlæring, kan den først og fremst ha sosiale og emosjonelle funksjoner i tidlig kommunikasjon.

– Barnerettet tale kan fortsatt være viktig for språkutviklingen, men kanskje på mer indirekte måter, ved å fremme samspill, tilknytning og felles oppmerksomhet, sier Rosslund.

En mulighet for tiltak?

At foreldre ikke tilpasser uttalen sin etter barnets kunnskap på ordnivå, betyr ikke nødvendigvis at slike justeringer ville vært uten positiv effekt. Tvert imot åpner funnene for nye spørsmål: Kan bevisst bruk av tydeligere uttale være et lavterskel-tiltak for barns ordlæring, særlig hos barn med forsinket språkutvikling?

– Studien vår gir ingen svar på dette, men den avdekker jo et «handlingsrom» som kan undersøkes i videre forskning, sier Rosslund.