SINTEF

SINTEFs klimagassmålinger gir vannkraftprodusenter bedre grunnlag for bærekraftsrapportering

Del

SINTEFs metode for å måle vannkraftmagasiners påvirkning på karbonsyklusen gir reelle tall for klimaregnskap og bærekraftsrapportering.

Atle Harby har satt ut det flytende kammeret for målinger
Atle Harby har satt ut det flytende kammeret for målinger Foto: SINTEF

Disse tallene kan erstatte bruk av generelle standardverdier for klimagassutslipp.

Med metoden er det mulig å måle og beregne klimagassutslipp knyttet til vannkraftproduksjon. Resultatet er detaljerte og vitenskapelig forankrede data som få andre aktører i verden kan levere, og som blir stadig mer etterspurt i klimaregnskap og bærekraftsrapportering.

– Med disse dataene får selskapene et solid underlag for både ekstern rapportering og intern styring. Våre målinger kan integreres i en rekke internasjonale rammeverk for klima- og bærekraftsrapportering, inkludert GHG-protokollen, EU-taksonomien, CSRD, samt nasjonale og regionale krav i f.eks. Afrika, Asia og Amerika, sier seniorforsker i SINTEF Energi, Atle Harby.

I årene fremover vil stadig flere typer selskaper og foretak få krav om bærekraftsrapportering.

Neddemming påvirker karbonsyklusen

Neddemming av arealer og bruk av eksisterende innsjøer ved etablering av vannkraftmagasiner påvirker klima, miljø og omliggende natur i nedbørsfeltet.

Om vannkraftmagasiner bidrar til økte utslipp av klimagasser – og i så fall hvor mye – varierer stort fra sted til sted ut fra lokale og regionale forhold knyttet til klima, tilførsler av organisk materiale, kraftverksdrift og egenskaper ved magasinet.

I Norge og mange steder i verden er ikke utslipp av CO2 og metan fra vannkraftmagasiner et stort problem. Det er likevel viktig å tallfeste utslipp for å få disse inn i selskapenes klima- og bærekraftsrapportering og – ikke minst – avdekke utslipp slik at det er mulig å redusere dem gjennom effektive tiltak.

Håkon Sundt foretar målinger på natten. Foto: SINTEF

Målingen

Forskerne i SINTEF bruker avansert måleutstyr og digitale verktøy for å kartlegge og beregne mulige utslipp av metan og CO2 fra vannkraftmagasiner og i vannet som har passert turbinene.

  • Et flytende kammer settes på vannflaten og samler opp CO2 og metan fra vannet som ville blitt sluppet ut til luft.
  • Boblefangere settes ut på vannet på grunne områder for å måle om det kommer metan gjennom bobling fra sedimentene i magasinet.
  • Vannets temperatur, pH, oksygeninnhold og andre fysiske og kjemiske forhold måles.
  • Utslippene måles også nedstrøms turbinene.

Nøkkelord

Kontakter

For mer informasjon, intervjuer eller tilgang til data og dokumentasjon, kontakt:

Atle Harby, seniorforsker i SINTEF Energi
E-post: atle.harby@sintef.no
Telefon: +47 98 23 05 02
--
Håkon Sundt, forsker i SINTEF Energi
E-post hakon.sundt@sintef.no
Telefon: +47 41 55 32 51

Bilder

Atle Harby har satt ut det flytende kammeret
Atle Harby har satt ut det flytende kammeret
Foto: SINTEF Fri bruk ifm denne pressemeldingen
Last ned bilde
Håkon Sundt og Atle Harby
Håkon Sundt og Atle Harby
Foto: SINTEF fri bruk
Last ned bilde
Atle Harby
Atle Harby
Foto: SINTEF Fri bruk
Last ned bilde
Et «flytende kammer» settes på vannflaten. Det samler opp CO2 og metan fra vannet som ville ha blitt sluppet ut til luft.
Et «flytende kammer» settes på vannflaten. Det samler opp CO2 og metan fra vannet som ville ha blitt sluppet ut til luft.
Foto: SINTEF Fri bruk ifm denne saken
Last ned bilde
Et «flytende kammer» settes på vannflaten. Det samler opp CO2 og metan fra vannet som ville ha blitt sluppet ut til luft.
Et «flytende kammer» settes på vannflaten. Det samler opp CO2 og metan fra vannet som ville ha blitt sluppet ut til luft.
Foto: SINTEF fri bruk ifm denne pressemeldingen
Last ned bilde
Gassen fra det flytende kammeret føres gjennom ledninger til et måleapparat ombord i båten som analyserer økningen i konsentrasjonen av klimagassene inne i kammeret.
Gassen fra det flytende kammeret føres gjennom ledninger til et måleapparat ombord i båten som analyserer økningen i konsentrasjonen av klimagassene inne i kammeret.
Foto: SINTEF fri bruk ifm denne saken
Last ned bilde
Boblefangere brukes på grunne områder for å måle om det kommer metan gjennom bobling fra sedimentene i magasinet.
Boblefangere brukes på grunne områder for å måle om det kommer metan gjennom bobling fra sedimentene i magasinet.
Foto: SINTEF fri bruk ifm denne pressemeldingen
Last ned bilde
Boblefangere brukes på grunne områder for å måle om det kommer metan gjennom bobling fra sedimentene i magasinet.
Boblefangere brukes på grunne områder for å måle om det kommer metan gjennom bobling fra sedimentene i magasinet.
Foto: SINTEF fri bruk ifm denne pressemeldingen
Last ned bilde
Håkon Sundt. Det er viktig å også måle på natten
Håkon Sundt. Det er viktig å også måle på natten
Foto: SINTEF Fri bruk
Last ned bilde
Måleapparatet
Måleapparatet
Foto: SINTEF fri bruk ifm denne pressemeldingen
Last ned bilde

Lenker

Om oss

SINTEF er et av Europas største forskningsinstitutt, med flerfaglig spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. SINTEF er en uavhengig stiftelse som siden 1950 har skapt innovasjon gjennom utviklings- og forskningsoppdrag for næringsliv og offentlig sektor i inn- og utland. SINTEF har 2200 medarbeidere fra 80 nasjoner og en årlig omsetning på over fire milliarder kroner.

Visjon: Teknologi for et bedre samfunn
www.sintef.no

Følg pressemeldinger fra SINTEF

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra SINTEF

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye