– Jeg fryktet å bli voldtatt på veien. Kvinner og jenter i Mali rammes dobbelt i landets økende krise.

– Våre team i Mali møter nyankomne flyktninger hver dag. Mødre, barn, eldre. Vi møter kvinner som har overlevd grusomme seksuelle overgrep som står uten både medisinsk og psykologisk hjelp, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge. 

Mali står midt i den verste humanitære krisen på flere tiår. År med væpnet konflikt, klimakatastrofer og økonomisk kollaps har drevet landet inn i en nødtilstand som stadig forverres. Nå trenger én av tre innbyggere – mer enn sju millioner mennesker – akutt hjelp for å overleve. Samtidig er hjelpearbeidet grovt underfinansiert. 

Sikkerhetssituasjonen raskt forverret 

Den alvorlige utviklingen merkes særlig i Koro-området, men også i hovedstaden Bamako. Det som tidligere var en konflikt konsentrert rundt regionene, har nå krøpet nærmere landets hjerte. Økende aktivitet fra væpnede grupper markerer en ny fase i krisen. 

JNIM (Jama’at Nasr al-Islam wal-Muslimin) har innført blokader og brent drivstofftanker, noe som har skapt en omfattende drivstoffkrise, og rammer både husholdninger og hjelpearbeidet direkte. Lange køer slynger seg rundt de få bensinstasjonene som fortsatt har noe igjen. De fleste er helt tomme. 

De væpnede gruppene har de siste månedene også kidnappet utenlandske borgere nær Bamako, og innført nye restriksjoner på reiser. Kvinner som reiser med offentlig transport, må nå bruke slør. Samtidig øker bruken av improvisert sprengladninger og droner i sammenstøt med maliske styrker og lokale selvforsvarsgrupper. Dette begrenser humanitær tilgang og setter nødhjelp i fare. 

– Den humanitære situasjonen i Mali har nådd et kritisk punkt. Uten en rask og samordnet internasjonal respons vil tusenvis miste livet, sier Georgsen. 

Kvinner bærer den tyngste byrden 

Aminata, en av kvinnene CARE har snakket med, fortalte om den fire dager lange flukten fra Burkina Faso til Mali til fots. Under hele flukten var hun redd for å bli ranet, og redd for å bli voldtatt foran mann og barn. 

– Kvinnene gikk i grupper, omringet av menn. Hver gang vi hørte motorsykler begynte jeg å skjelve og mistet håpet. Jeg gråt mye og fikk ikke sove, sier hun. 

Fordrevne kvinner og jenter er blant de mest utsatte. Seksuell vold, mishandling, barneekteskap og mangel på helsehjelp er en brutal realitet i en situasjon der utryggheten vokser for hver uke. 

En økende flyktningstrøm presser grensene for hva som er mulig 

Ved utgangen av august hadde Mali tatt imot nesten 260 000 flyktninger, en økning på nær 70 prosent siden januar. Samtidig drives stadig flere på flukt i eget land. I én kommune ankom det i gjennomsnitt over 600 mennesker daglig i august. 

Ekstrem tørke og varmebølger ødelegger avlinger og dytter familier fra sult mot flukt. Presset på helsetjenester, vannforsyning og sikkerhet vokser i et tempo ingen lokalsamfunn kan håndtere alene. 

– Sult og underernæring utgjør en umiddelbar trussel mot millioner av mennesker i Mali, særlig små barn og gravide kvinner. Mange får aldri hjelpen de trenger. Vi er forpliktet til å hjelpe de mest sårbare gruppene, spesielt kvinner og jenter, men ingen kan gjøre dette alene. Vi trenger alles støtte, sier Georgsen.