Ny CARE-rapport: Fattige kvinner har blitt fattigere

Rapporten er basert på intervjuet med 3500 kvinner i syv land: Burundi, Colombia, Etiopia, Mali, Niger, Syria og Vietnam. Alle kvinnene er medlemmer av CAREs spare- og lånegrupper.  

Den tegner et dystert bilde:

• Tre av fire sier at det er vanskelig å tjene nok penger 
• To av tre oppgir matmangel som den største krisen de står overfor 

• Mer enn halvparten er rammet av tørke 

Tap av inntekt, matmangel og økte priser gjør at flere spiser mindre enn de trenger. 

Har ikke nok mat

I Mali fortalte 96 prosent av kvinnene som ble intervjuet at de strevde med å skaffe seg nok mat. I Niger fortalte om lag halvparten av de spurte at de spiser mindre enn de pleide å gjøre. Kun én prosent av de spurte spiste tre måltider om dagen.  

I Burundi fortalte kvinner at de pleide å tjene 39 dollar i måneden i snitt. Nå tjener de kun om lag 18 dollar i måneden.  

En syrisk kvinne forteller i rapporten at de har vært nødt til å kutte kostnader over alt:  

– Vi har måttet kutte i alle utgifter, også de knyttet til mat, helse og utdanning. Vi har til og med blitt nødt til å selge møbler og husholdningsartikler, sier hun.

Kuttene i internasjonal bistand har vært merket i alle sju landene som er representert i rapporten.  

Blant de spurte som kjente til kuttene, sa 80 prosent av kuttene hadde svekket lokaløkonomien, helsetjenestene og bistandstilbudet i lokalsamfunnene deres.

Må bruke sparepenger for å overleve

I mer enn 30 år har CARE støttet spare- og lånegrupper. Det er selvstyrte grupper der medlemmer sparer sammen og får tilgang til små lån. Målet er at lånene skal hjelpe kvinner med å bygge opp sparepenger, investere i næringsvirksomhet, og styrke livsgrunnlaget sitt. 

 – Denne rapporten viser hvordan gjentatte kriser tvinger kvinnene til å bruke disse pengene for å klare seg her og nå. Stadig flere har vært nødt til å låne penger for å dekke egne behov, i stedet for å investere i sin egen fremtid, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge. 

Til tross for utfordringene, arbeidet kvinnene aktivt med å finne løsninger. Halvparten forsøker å finne nye måter å skaffe seg inntekter på.  

– Kvinner gjør alt de kan med ressursene de har tilgjengelig. Sparegruppene er et viktig sikkerhetsnett, men de kan ikke erstatte den bredere støtten lokalsamfunnene trenger. Etter å ha stått i gjentatte kriser trenger kvinnene ressurser og muligheter til å komme seg på fote igjen, sier Georgsen.