Slik ble satellittnavigasjon bedre i Norge

I år er det 30-årsjubileum for starten av det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo.

Norge er et av landene i Europa som har størst nytte av satellitter. Det gjelder ikke minst de globale systemene for satellittnavigasjon, også kalt GNSS.

Dataene fra disse systemene brukes for nøyaktig posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT). Dette er sentralt for alle former for transport, på land, til havs og i luften, men også for styringen av kritisk infrastruktur som strøm og vann, mobil- og internett, og bank- og betalingssystemer.

Viktig for olje- og gassnæringen

- Norge ble tidlig en bruker av det amerikanske Global Positioning System (GPS), og testet systemet lenge før det åpnet for sivil bruk i 1993, sier Kjell Arne Aarmo, fagsjef innen PNT ved Direktoratet for romvirksomhet.

GPS ble tatt spesielt raskt i bruk for seismisk kartlegging av den norske kontinentalsokkelen for leting etter olje og gass.

Tidligere brukte navigasjon og oppmåling i byer lokale koordinasjonssystemer, med bestemte bygninger som utgangspunkt. Med GPS fikk alle punkter en referanse i et koordinatsystem som dekket hele jorden.

- Det var både en navigasjonsmessig og kartteknologisk revolusjon, sier Aarmo.

GPS viste seg også å være nyttig for luftfarten i Norge.

Et europeisk system for å øke nøyaktigheten og sikkerheten til GPS, slik at det kunne brukes for fly, skulle bygges. Dette ble kalt EGNOS (European Geostationary Navigation Overlay Service) og Norge var med som testland. Både Kartverket og Widerøe var med å teste systemet på flyplasser over hele Norge, før systemet ble operasjonelt i 2011.

- Norge bygget også EGNOS-stasjoner på Svalbard og Jan Mayen, for å bedre ytelsen i nord, sier Frank Udnæs, avdelingsdirektør for analyse og nasjonale aktiviteter ved Direktoratet for romvirksomhet.

Et strategisk valg

Satellittnavigasjon var blitt strategisk viktig, både militært og for det sivile samfunnet. USA hadde full kontroll over GPS. Ingen visste hvor åpent systemet ville bli i fremtiden. Samtidig ble vårt moderne samfunn mer og mer avhengig av navigasjonssatellittene.

Tidlig på 1990-tallet vokste det derfor frem en ambisjon om at Europa burde ha et eget, uavhengig og globalt satellittnavigasjonssystem.

- I begynnelsen var det diskusjoner om det var nødvendig, men det ble etter hvert klart, og en definisjonsstudie startet, sier Udnæs. Systemet fikk navnet Galileo og Udnæs var Norges delegat i ESAs programstyre for EGNOS og Galileo den gang.

Russland og Kina prioriterte også egenevne på dette området.  Etter hvert bygget de sine egne satellittnavigasjonssystemer, henholdsvis Glonass og Beidou.

- Europas behov for strategisk egenevne var på begynnelsen av 2000-tallet hovedårsaken til at Galileo ble utviklet. Egenevne i Europa har siden den gang blitt enda viktigere på grunn av den mer spente geopolitiske situasjonen, sier Aarmo.  

Han forteller at dette er hovedgrunnen til at EU planlegger å fortsette å drifte og videreutvikle europeiske satellittnavigasjonstjenester inn i fremtiden og har satt av finansiering for dette i det nye langtidsbudsjettet som ble fremlagt i sommer.

Nordisk samarbeid ga bedre dekning i nord

Galileo utviklet seg til å bli et samarbeid mellom ESA (European Space Agency) og EU. Galileo-satellittene ble først planlagt å ha konfigurasjon som gjorde at dekningen ville bli dårlig i nord.

- Norge gikk derfor sammen med de andre nordiske landene i et felles innspill til EUs Samferdselskomite, sier Udnæs.

Dette resulterte i at konfigurasjonen ble endret og dekningen i Norge ble langt bedre. Ferdig utbygd skulle satellittkonstellasjonen telle hele 30 satellitter.

Den neste generasjonen er på vei

Den første testsatellitten i Galileo ble skutt opp 2005, med mange flere satellitter i årene som fulgte. I 2016 åpnet de første offisielle tjenestene i Galileo.

- Norge bygget også bakkestasjoner for Galileo på Svalbard i Arktis og på Troll i Antarktis. Disse er i dag en svært viktig del av Galileos bakkesegment, sier Aarmo.

I 2025 er alle 30 satellittene i Galileo skutt opp. Cirka 5 milliarder mottakere kan bruke Galileo, i alt fra telefoner til biler og droner og mer.

To nye Galileo-satellitter skytes opp mot slutten av 2025, for satellittene i konstellasjonen må skiftes ut etter hvert. Den neste generasjonen Galileo-satellitter er allerede på vei.

- Norge betaler noen prosent av den totale kostnaden for satellittsystemer som Galileo, og får 100 prosent igjen av nytten. Dermed er slike systemer både en relativt billig og svært god investering for oss, sier Aarmo. Han er leder for programstyret for navigasjon i ESA i dag.