Kollektivtrafikken i endring – automatisering krever nye mål

– Vi står foran mange politiske valg som vil få betydning. Automatisering utfordrer de gamle skillene mellom privat og offentlig transport, mellom kollektiv og delt, og reiser grunnleggende spørsmål om kollektivtrafikkens rolle i framtidens mobilitetssystem, sier Jørgen Aarhaug, en av rapportens forfattere.

Fra gjenreisning til automatisering

Etter andre verdenskrig var kollektivtrafikken ryggraden i transportsystemet, drevet av knapphet på ressurser og behovet for effektiv mobilitet. Senere ble den et motstykke til bilens negative konsekvenser – et sentralt verktøy for miljøpolitikk, byutvikling og trafikksikkerhet.

Nå kan situasjonen være i endring på nytt. Automatisering og digitalisering utfordrer de etablerte rollene og målene. Det forrige skiftet som kan være sammenlignbart er knyttet til at privatbilen ble allemannseie. Viktige spørsmål som må avklares er knyttet til hvem som skal eie, regulere og tilby mobilitet i framtiden.

Automatisering – løsning eller utfordring for nullvekstmålet?

Rapporten viser at automatiserte kjøretøy kan trekke utviklingen i to motsatte retninger.

• Kommersielle robottaxier kan føre til mer trafikk og svekke målene om nullvekst, bærekraft og sosial inkludering.
• Sterkt regulerte, delte løsninger kan støtte opp under miljømålene – men krever mer offentlig styring og finansiering.

Rapporten er tilgjengelig her: Mot nye mål : En gjennomgang av målene for kollektivtrafikken med utgangspunkt i Oslo og Akershus - Transportøkonomisk institutt