UNICEF Norge: Norske kommuner oppfyller ikke barns lovpålagte tjenester

– Dette er dramatiske tall. Et så lavt gjennomsnitt og så store forskjeller mellom kommunene viser at barn i Norge har altfor ulike oppvekstsvilkår, sier Maria Greenberg Bergheim, generalsekretær i UNICEF Norge.

Kommuneanalysen ser på tjenestetilbudet og ressursbruken rettet mot barn, og omfatter 319 av landets 357 kommuner. 19 forskjellige indikatorer måler grad av lovoppfyllelse innen sektorene barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjenester, kulturtilbud, mobbing og fravær. Analysen baserer seg på tall kommunene selv har rapport inn til Statistisk sentralbyrå.

Nordlandskommuner både på topp og bunn

Rødøy kommune i Nordland kommer aller best ut, mens Værøy kommune havner sist. Begge er små øykommuner med lavt folketall, men rapporterer svært ulike tall på hvordan lovkravene oppfylles.

Nest etter Rødøy kommer Skjåk (nr. 2), Tokke (nr. 3), Vestre Slidre (nr. 4) og Aurland (nr. 5).

Helt på bunn finner vi også tre nordlandskommuner. Værøy (nr. 319), Bø i Nordland (nr. 318) og Vega (nr. 317). Deretter følger Risør (nr. 316) og Lørenskog (nr. 315). Barn i disse kommunene har færre voksne i barnehagen, svakere helsetjenester og færre fritidstilbud.

– Lover setter rammer for tjenester til barn og unge, og kommunenes oppfyllelse av loven sier noe om barns oppvekstsvilkår. Når kommunenes egne tall viser så store forskjeller og oppfyllelse av lovkravene, må det reageres, mener Bergheim.

Hun er bekymret for det som avdekkes i rapporten og mener det haster med å få på plass både nasjonale og lokale tiltak. Det skal ikke være kommunegrensene som avgjør hvordan barn og unges liv og oppvekst blir.

I vår søkemotor kan du enkelt søke opp alle kommunene i analysen.

Store variasjoner i helsetjenester for barn og unge

Noen kommuner tilbyr rask og systematisk hjelp, mens barn i andre kommuner risikerer å vente lenge på hjelp – eller ikke få den i det hele tatt. Nord-Norge har flest kommuner med lav poengscore i helsesektoren.

Mangel på helsetjenester kan føre til at helseproblemer ikke oppdages eller behandles i tide. Gratangen kommune i Troms scorer lavest på landsbasis, etterfulgt av Fedje i Vestland og Træna i Nordland.

Utsira i Rogaland, Hol i Buskerud og Bykle i Agder scorer aller best på lovpålagte helsetjenester for barn. I disse kommune får barn god tilgang til helsesykepleier, systematiske helseundersøkelser og tidlig oppfølging av utfordringer.

Helsetjenester er viktige for ungdom, men variasjonene er svært store

UNICEF har snakket med ungdom om funnene i rapporten. De er særlig opptatte av helsetjenester og flere opplever helsetilbudene som lite tilgjengelige og dårlig tilpasset deres behov. Noen steder er preget av mye rus, og der pekes det på at rusmisbruket kan ha sammenheng med mangelen på fritidsaktiviteter i nærområdet, samt lange reiseveier til de tilbudene som finnes i kommunen.

Helsesykepleier og helsestasjon for ungdom er ofte lite synlige, med lange ventelister og åpningstider som kolliderer med skoletid. Ungdom etterlyser mer informasjon, forebygging og ansvar fra skolene – særlig om mental helse og konsekvenser av rus. Mange har personlig erfaring med mobbing og mental uhelse, og ønsker at helsetilbudene skal styrkes og bli mer tilgjengelige.

– Når ungdom forteller at helsetjenestene er lite tilgjengelige og dårlig tilpasset deres behov, må vi lytte. Flere beskriver psykiske utfordringer uten å få hjelpen de trenger, ofte på grunn av lange ventelister på helsestasjonen eller mangel på informasjon om hvor de kan henvende seg. Det er alvorlig. Alle barn og unge har rett til helsehjelp som er tilgjengelig, tilpasset og trygg, uansett hvor de bor, sier Bergheim.

Manglende datagrunnlag for barnevern

Kun 320 av 357 kommuner har tilstrekkelige data for de utvalgte barnevernsvariablene. Den lave graden av innrapportering er i seg selv bekymringsfull. I tillegg er det kraftig variasjon mellom kommunene.

Enkelte fylker, som Østfold og Finnmark, har ingen kommuner med toppresultater. Fristbrudd og manglende planer for oppfølging kan indikere utfordringer med kapasitet, kompetanse og organisering.

– Det er viktig at staten bruker denne informasjonen og følger opp om barn faktisk får den støtten og beskyttelsen de har krav på fra barnevernet, sier Bergheim.

FN spesielt bekymret over geografiske forskjeller  

FNs barnekomité har i sin oppfølging av hvordan Norge oppfyller FNs barnekonvensjon gjentatte ganger - senest i 2025 – uttrykt bekymring for geografiske forskjeller i barns oppvekstsvilkår i Norge. I sine siste vurderinger (2025) oppfordres norske myndigheter til å iverksette målrettede tiltak som kan redusere, og på sikt eliminere, disse ulikhetene slik at alle barn får oppfylt sine rettigheter, uavhengig av bosted.

– Kommuneanalysen er ikke laget for å henge ut eller premiere kommuner, men til å skape debatt om forskjellene i barns oppvekstsvilkår og øke bevissthet om barns rettigheter i kommunene før neste budsjettrunde. Analysen gir et øyeblikksbilde av kommunens prioriteringer, men for de barna som vokser opp akkurat nå er dette realiteten, fastslår Maria Greenberg Bergheim.