Vil at fiskerne skal hjelpe forskerne å overvåke fiskebestandene

Kort oppsummert

• FHF lyser ut 10 millioner kroner til et prosjekt som skal gjøre det enklere for fiskere å dele egne data med forskere.

• Målet er å bruke informasjon fra ekkolodd, sonar og fangstrapporter for bedre overvåking av fiskebestander og tryggere kvotefastsettelse.

• Prosjektet skal styrke samarbeidet og tilliten mellom fiskere, forskere og forvaltning – og kan bli en modell også internasjonalt.

– Fiskerne samler inn enorme mengder data når de er på havet – fra ekkolodd, sonar og fangstrapporter. Den informasjonen kan være gull verdt for forskningen, sier FHFs fagsjef Rita Naustvik.

FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering lyser ut 10 millioner kroner til et prosjekt som skal gjøre det enklere for fiskere å dele sine egne data med forskerne.

Målet er å bruke informasjon fra fiskeflåten til å få et bedre bilde av hvordan fiskebestandene flytter seg langs kysten. 

Klimaendringene gjør at fiskebestandene flytter seg raskere enn forskningen klarer å følge etter. Samtidig er midlene til havforskning under press. 

– Da må vi bruke de dataene som allerede finnes om bord på båtene, sier Naustvik.

Skal utvikle system for deling av fiskeridata 

Utlysningen gjelder inntil 10 millioner kroner til et prosjekt som skal utvikle et digitalt system der fiskeflåten enkelt kan dele sine data.

Tanken er å bruke informasjon fra ekkolodd og sonar mer systematisk i både forskningen og i forvaltningens beslutninger.

– Når alle deler, ser vi hele bildet. En fisker ser én fjord, men sammen kan vi se hele kysten, sier Naustvik.

Fiskerne sitter allerede på verdifulle data 

Bakgrunnen er enkel: Fiskeflåten har i mange år samlet store mengder data som i liten grad blir brukt i forskningen.

– Fiskerne har lenge ønsket å bidra mer direkte til forskningen. Nå, med kunstig intelligens og ny datateknologi, kan vi endelig få det til, sier FHFs direktør Ståle Walderhaug.

Han mener data fra ekkolodd, fangstrapportering og fartøysporing samles i én løsning, kan forskerne følge fiskens bevegelser nesten i sanntid.

– Det gir bedre bestandsvurderinger, mindre usikkerhet i kvotefastsettelsen – og et tryggere beslutningsgrunnlag for både næring og forvaltning, mener Walderhaug.

Vil bygge tillit mellom fiskere og forskning

Naustvik mener et felles system for datadeling kan styrke samarbeidet og tilliten mellom næring, forskning og myndigheter.

– Dette kan bli en modell også internasjonalt for hvordan fiskere og forskere samarbeider om å forvalte havet. Det er folkeforskning på norsk vis, sier hun.

Bakgrunn

• Fiskeflåten sitter på store mengder data fra ekkolodd, sonar og fangstrapportering som i dag i liten grad brukes i forskningen.
• Samtidig flytter fiskebestandene seg raskere enn forskerne klarer å følge etter, og ressursene til havforskning er begrensede.
• Ved å samle og dele data fra fiskerne kan forskere og forvaltning få et mer oppdatert bilde av utviklingen i havet.
• Det gir tryggere beslutninger om kvoter, bedre forståelse av klimaendringer og mer bærekraftig forvaltning av havets ressurser.
• Prosjektet handler derfor om å koble fiskernes erfaringskunnskap med moderne datateknologi – for å styrke kunnskapsgrunnlaget i hele samfunnet.

Kort om utlysningen

• FHF utlyser inntil 10 millioner kroner til prosjektet.
• Målet er å utvikle et system for datafangst og analyse som kan brukes i bestandsovervåkning og beslutningsstøtte.
• Systemet skal kunne demonstrere praktisk datainnsamling fra flåten, beskrive arkitektur og delingsprinsipper, og vise hvordan data kan visualiseres.
• Les mer om FHFs utlysning: https://www.fhf.no/utlysninger/utlysninger/utvikle-system-for-datafangst-og-analyse-for-bestandsovervaaking-og-beslutningsstoette/