Kronikk: Alarmen går!

Årets Barometer X, der 1.180 unge voksne mellom 18 og 34 år har svart på en rekke spørsmål, blant annet om privatøkonomi, viser at de unge er mer bekymret for sin økonomiske framtid enn befolkningen ellers.  

En av årsakene er nok reell opplevd trangere økonomi de siste tre årene. Mange av de som går på skole eller studerer har ikke i like stor grad som de som er eldre tatt del i reallønnsveksten som har justert seg opp mot økte kostnader. Og de som står utenfor arbeidslivet kjenner ekstra på de økonomiske bekymringene knyttet til egen økonomi.   

Mange kjenner også på manglende kunnskap til å styre dette godt nok selv. Dette kan vi gjøre noe med!  

I sosiale medier tegnes det et bilde av at det å bli rik er det store målet, og flere unge enn noen gang bruker penger på pengespill med store premier. Samtidig viser også flere undersøkelser at unge voksne er blitt mer opptatt av økonomisk trygghet.  

Men hva ligger i økonomisk trygghet? Og hva legger de unge i dette begrepet?  

De siste årene har vi blitt mer oppmerksomme på hvordan folks privatøkonomi påvirker fysisk og psykisk helse. Egen økonomi er litt som mat og søvn – du skal holde på med det så lenge du lever. Og føler du at du ikke har kontroll på inntekter og utgifter, havner litt bakpå og i verste fall ikke får ting til å gå opp – da vil de aller fleste av oss kunne bli syke. I tillegg til alle konsekvenser en utfordrende økonomi ellers fører med seg i hverdagen.  

Flertallet i Norge har god privatøkonomi, og vi har i tillegg et høyt forbruk. Dette preger nok også de unges forventninger, og det gjør redselen for å ikke lykkes enda større. Kravene er store når man er ung, og de blir stadig større. Samtidig som de unge skal spare til egen bolig, bør de komme i gang med sparing til egen alderdom.  

Mange unge voksne kommer tidligere i gang med sparing enn før. Men mange sier de er usikre og ønsker seg mer kunnskap. Hva er det som gjør at så mange unge ikke kjenner seg sikre nok på egen kunnskap?  

For eksempel om hvordan forbruksgjeld og kredittkort egentlig fungerer. Vi har fått mange rapporter i 2025 som bekrefter at unge voksne øker sin forbruksgjeld, og er den gruppen som stadig får flere inkassosaker. Forbruket er høyt og kunnskapen målt opp mot andre OECD-land er relativt lav. Under middels faktisk. Kunnskapsbanken og SpareBank1 Nord-Norge har over et par år spurt de unge selv, også de som ennå er på ungdomsskolen, hva de bruker penger på og hva de kan. Vi kan kort oppsummere med at det går mye penger på mat og drikke, kantiner, klær, kosmetikk, spill og transport – mens få vet at et kredittkort er MYE dyrere enn boliglån, og at konsekvensen av å ikke gjøre opp for seg kan bli store.  

Løsningen, lurer du kanskje på? 

Vi ser at kunnskap har en stor verdi, og at det ifølge internasjonale, nasjonale og egne undersøkelser – og ikke minst de unge selv – er altfor lite av dette.  

Og det – det kan vi gjøre noe med!  

En undersøkelse av Sifo fra august viser at norske ungdommer primært lærer om økonomi av egne erfaringer, deretter foreldre (kanskje på både godt og vondt), sosiale medier, venner, nettsider, Luksusfellen og så endelig; skolen.  

Ser dere det? Vi foreldre må bli flinkere, men skolen er fortsatt vårt beste kort på hånden. Selv om det er litt mer privatøkonomi i norske læreplaner nå enn før, er det ikke tilstrekkelig. Og har de hatt privatøkonomi på lærerstudiet, slik at lærerne føler seg godt nok rustet til denne viktige jobben? Vi vet at lærerne selv er blitt mer opptatt av fysisk og psykisk helse. Men anerkjenner vi alle sammenhengen her?  

Løsningen på at absolutt alle unge – uavhengig av familie, kulturelle bakgrunn og kjønn – skal få de redskapene og den kunnskapen de trenger for å kunne styre mot egen økonomisk trygghet, er skolen! Skal flere slippe å bekymre seg for egen privatøkonomi i framtida, må de gjerne gjøre færre feil. Men aller viktigst; de må få den kunnskapen de trenger.  

Det må ikke være valgfag, ei heller matematikk.   

Det er livsmestring, det er fysisk og psykisk helse.   

Og skal det gjennomføres må lærerne selv få kunnskapen de trenger, mer tid og flere og kanskje bedre verktøy.  

Vi ser og vet at det nytter. Vi er store nettverk innen finans som alene eller sammen med Ungt Entreprenørskap jobber hver dag med å få mer kunnskap ut i skolene. Vi to er selv ute i skolene for å gi økonomiske råd. Men hvor langt må vi gå for å sikre dette enda raskere?   

Må vi løfte det opp på nasjonalt politisk nivå?   

Hvem kan gi det den prioritet vi nå trenger?  

Det handler helt klart om trygghet, det handler om liv og helse.   

Det handler om økonomi, både egen og nasjonens.  

Vi høster som vi sår.